VINGEN - Akademika forlag

1 henrik Ibsen 1850: kjærlighedens komedie,
slutten av 1. akt.
8
blikkstille Vingepollen, hvordan sjøen rundt båten ved seine ankomster gjorde det vanskelig å skille
mellom stjerner og morild, og hvordan ekko og lyder førte til et samspill som atter besjelet omgivelsene.
Dette har gitt oss en nærhet til stedet som ikke kan oppleves gjennom korte og sporadiske befaringer. På
denne måten har Vingen fanget oss i en magisk sfære, som egger til stadig undring og nye framstøt for å
avsløre stedets hemmeligheter.
I alle de åra vi arbeidet med dokumentasjon og sikring av kulturminnene i Vingen, har familien
Vingelven, søskenparet Helga og Rolf, vært en uvurderlig støtte for oss. De har alltid vært rede til å hjelpe
med de mange, små og store, praktiske problemene som oppstår når en jobber i et avsidesliggende område
som dette. I de første åra hadde vi heller ikke telefonforbindelse med utenverdenen, og vi måtte til Vingelven
for å låne telefon. Fram til sin død i 2001 var det Helga Vingelven som stod for den daglige kontakten, alltid
opptatt av om det var noe vi trengte, for da var det bare å spørre. Vernet av helleristning ene i Vingen var en
hjertesak for Helga, og hun ble en viktig samarbeidspartner i selve prosjektarbeidet. Hun var lommekjent
i området, hadde lekt der som jentunge, og hadde vært med grandonkelen, «han Peder», på oppdagerferd
blant ristningene på bergsva og steiner. Hennes kunnskap om Vingen, om funnene og funn historien,
om livet til de som har bodd der i tidligere tider, om de gamle driftsformene og historiene om skrømt
og spøkeri, har vært en skattekiste for oss som skal ta vare på kulturminnene – både de forhistoriske og
alle sporene fra de siste hundreåra. etter Helgas død overtok broren Rolf rollen som lokal støttespiller og
hjelper for forsknings- og forvaltningsarbeidet i Vingen. De skal begge ha stor takk.
Tanken om å samle og systematisere all dokumentasjonen av ristningstilfanget i Vingen oppsto alt
tidlig i 1980-åra, da Gro Mandt deltok i de første sikrings- og konserveringstiltakene i området. Utover på
1990-tallet ble kartlegging av skader og tiltak for å finne årsaker til nedbrytingen av ristningsbergene iverksatt
i stor skala. Dette førte til at behovet for en systematisering av tidligere dokumentasjon ble alt tydeligere.
Samtidig økte materialet i omfang fordi stadig flere ukjente ristninger og andre kultur spor ble oppdaget.
Det omfattende og komplekse datatilfanget som skulle samles inn, systematiseres og tilrette legges, fordret
større innsats enn én person kunne overkomme, og Trond Lødøen gikk derfor inn som samarbeidspartner
i prosjektet. Det viste seg at den ulike faglige ballasten og den gjensidig utfyllende kunnskapen vi brakte
med oss, bidro til økt forståelse av kulturminnene i Vingen. Mens Mandt har mangeårig erfaring med
dokumentasjon, analyser og fortolkning av bergkunsten fra øvrige deler av Vestlandet, har Lødøen en
flerårig bakgrunn fra arkeologiske undersøkelser, særlig av steinalder boplasser, bl.a. i tilknytning til den
nærliggende Skatestraumen. Samarbeidet som startet i form av en oversikt over alt dokumentasjonsmaterialet
fra Vingen, utviklet seg etter hvert til et mer omfattende samforfatter skap, som nå har resultert i den
foreliggende boka. Arbeidet med ferdigstillingen av «kolossalmuseet» ble imidlertid avbrutt underveis av
et par andre samforfatterskap: boka «Bergkunst – Helleristningar i Noreg», utgitt av Det Norske Samlaget
i 2005, og en oversettelse og omskriving av den nynorske utgaven til «The Rock Art of Norway», i samarbeid
med Windgather Press (2010). Mens de tidligere publikasjonene våre omhandler mange bergkunstlokaliteter
fra ulike deler av landet, har boka om Vingen gitt oss mulighet til å dykke lenger ned i problemstillinger
knyttet til én enkelt lokalitet, med den overføringsverdi dette har for bergkunst generelt.
Det har vært en lang reise, en seilas som ofte gikk gjennom urent farvann i motvind og ruskevær,
men – for å si det med Ibsen – «så er det dog dejligt at fare!» 1 Vi vil derfor takke hverandre for at vi hele
tida drev prosessen videre mot nye nivå, på hver vår måte, med våre utfyllende egenskaper, slik vi har
lært hverandre å kjenne.
Bergen, 1. april 2012, Trond Klungseth Lødøen, Gro Mandt
Vingen | et naturens kolossalmuseum for helleristninger