VINGEN - Akademika forlag

fororD
I en botn innerst i Frøysjøen i Sogn og Fjordane, inneklemt mellom urer og stupbratte fjellsider, ligger
Sør-Norges største samling av helleristninger: Vingen i Bremanger kommune. Fra de første tiåra av
1900-tallet og fram til i dag er det funnet rundt 2200 ristninger her. Både etter nasjonal og internasjonal
målestokk regnes dette som et av landets mest unike kulturminner, noe som dels skyldes mengden og
arten av ristninger, dels det særpregede natur- og kulturlandskapet de ligger i. Gjennom det sekelet som
er gått siden ristningene i Vingen ble kjent, har de fascinert både leg og lærd. I tråd med tidsånden og
den til enhver tid rådende forskningsfronten har mange forskere satt navnetrekket sitt under like mange
forslag til tolkning og tidfesting av dette «kolossalmuseet for helleristninger», som Vingen ble kalt i en
liten artikkel i 1912, skrevet av den første utenom stedets folk som på ristningene.
Det er dette hundreårsminnet vi – forfatterne av boka – ser som en gyllen anledning til å gjøre opp
status for utforskingen av ristningene og de øvrige kulturminnene i området. Siden de første bildene i Vingenbergene
ble dokumentert, er det funnet mange nye ristninger, og en rekke andre forhistoriske kulturspor
er kommet for dagen. Vi mener derfor det er behov for en samlet presentasjon og fornyet tolkning av hele
dette omfattende materialet. Dette er dessuten første gang et større arbeid om Vingen publiseres på norsk.
Hensikten vår er å gjøre Vingen bedre kjent både for fagkolleger, studenter og et interessert
publikum. Vi gjennomgår de forskjellige tolkningsmodellene som har vært framsatt, og vi presenterer
alternative tolkninger med rot i nyere teoretiske og metodiske innfallsvinkler. Ikke minst har det vært
viktig for oss å samle all dokumentasjon om kulturminnene i Vingen, både kalkeringer, innmålinger,
kart, bilder og illustrasjoner. Vi håper dermed å skape en bedre forståelse av hva Vingen er, for både leg
og lærd. I tillegg ser vi boka som et ledd i bevaringen av kildepotensialet til kulturminnene og det karrige
kystlandskapet de er en del av. Begge deler er svært sårbare for vår tids bruk, med alt det innebærer av
inngrep i naturen og tiltak i samband med tilrettelegging for publikum. Gjennom kunnskap om bildene
i bergsvaene og menneskene som laget dem for tusener av år siden, og ved å dele våre egne opplevelser
med leserne, håper vi å bidra til økt forståelse for å verne disse sporene fra fortida. Vi er dessuten av den
oppfatning at Vingen burde bli vurdert for nominasjon til UNeScos Verdensarvliste.
Helt fra tidlige studieår har vi begge vært fascinert av ristningene i det dramatiske kystlandskapet
Vingen ligger i. Gjennom en årrekke har vi dessuten vært involvert i arbeidet med registrering og
dokumentasjon, samt sikring og tilrettelegging av kulturminnene i Vingen. Denne virksomheten har
gitt oss mulighet til å tilbringe uker i strekk i dette området. Vi har opplevd ulike årstider og forskjellige
tider på døgnet, vi har følt på kroppen både stormvær og stille soldager, vi har sett hvordan skiftningene
i lys og skygge får landskap og ristninger til å spille sammen til en større helhet. Vi har opplevd klare,
høstlige seinkvelder da utsnittet av stjernehimmelen mellom nutene rundt oss ble speilet tilbake fra den
fororD
7