VINGEN - Akademika forlag

Kulturarv vel verdt å verne
Både etter nasjonal og internasjonal målestokk står ristningene i Vingen-området fram som et
av landets mest unike kulturminner. Dette skyldes dels mengden, motivmangfoldet og arten av
ristninger, dels kultur sporene i undergrunnen. Det skyldes også det særpregede og dramatiske natur-
og kulturlandskapet ristningene ligger i, inneklemt mellom steile fjell og værhard kyst. Og det skyldes
det kulturhistoriske samspillet mellom kulturminner fra ulike tidsrom. Dette gjør området til et
enestående eksempel på bruk i over 6000 år – i noen perioder kontinuerlig, i andre sporadisk, og
med flere epoker uten bruk – basert på det vi kan lese ut av det arkeologiske, historiske og naturvitenskapelige
kildematerialet.
I likhet med bergkunst verden over er ristningene i Vingen-området utsatt for kontinuerlig nedbryting,
bl.a. med store avflakinger og sprekkdannelser. I tillegg har en bruksendring fra beite- og slåtteland
til turistmål og friluftsområde ført til redusert beitepress, økende gjengroing og forsumpning av det
århundregamle kulturlandskapet. Publikumstilstrømningen har også medført økt tråkk på de sårbare
ristningene, og dessverre fins det mange eksempler på grovt hærverk. De siste 30 åra er derfor en rekke
konkrete, praktiske tiltak blitt iverksatt for å bøte på skader og sikre kulturminnene mot ytterligere nedbryting
(fig. 1.7). Et viktig ledd i sikringsarbeidet er å formidle kunnskap om de arkeologiske funnene
og deres verdi som kilde til forståelse av både mennesker og levesett i en tid langt forut for vår egen.
Opplysning og bevisst gjøring av det allmenne publikum regnes som det beste virkemiddelet for vern
(Hygen 1999:28) – eller sagt på en annen måte: « … dersom formidling gjer det gamle interessant og verdifullt,
blir det naturleg å ta vare på» (Farbregd 1988:30).
Vi ser derfor denne boka som et bidrag i arbeidet med å sikre Vingens kunnskapspotensial for
kommende slekter. På den ene sida håper vi at vi har klart å vise at dette unike og spennende kulturminnet
er vel verdt å ta vare på. På den andre sida er det et bedrøvelig faktum at ristningsbergene i Vingen –
alle fysiske sikringstiltak til tross – er utsatt for en uunngåelig og kontinuerlig nedbryting. Eller som
Anne-Sophie Hygen har formulert det: «Bevaringsvirksomhet er på mange måter en på forhånd tapt sak»
(Hygen 1999:24). Denne erkjennelsen har vært en viktig pådriver for oss når vi har lagt så stor vekt på å
samle og presentere alt det kildematerialet fra Vingen som per i dag er kjent og tilgjengelig.
Arbeidet som foreligger kan danne kimen til en bedre IKT-forvaltning, der databaser, billedsamlinger
og GIS-løsninger kan bidra til å sikre kunnskapen om området. Det gjelder både lokaliseringen
av ristninger og annet arkeologisk materiale, og nye funn som fortløpende kan legges til. Ikke minst vil
dette danne grunnlag for en bedre overvåking av tilstanden til bergbildene, og forhåpentligvis lette den
framtidige forvaltningen av området (se kap. 4).
en mangslungen tOlKningsprOsess
Det arkeologiske materialet fra Vingen rommer et så stort mangfold av ytringer at det ikke lar seg
forklare ut fra tradisjonelle tolkningsmodeller om jaktmagi og fangstmetoder i steinalder. I arbeidet
med boka har vi derfor vært opptatt av å inkludere så mange kilder som mulig. I tillegg til all
tidligere dokumentasjon av ristningene og annet arkeologisk materiale, har vi gjennom bygdebøker,
avisartikler og lokale informanter hentet informasjon om selve området, om bruk og eiendomsforhold
i nyere tid, og om sagn og historier knyttet til stedet. Vi har tatt i bruk nyere teoretiske og
metodiske retninger i arkeologifaget, og søkt alternative innfallsvinkler i eget og andres fagområder.
kapittel 1 | et UNikt kUltURMiNNe 19
1.6 Vingenlandskapet rommer spor etter mange
bruksfaser gjennom 6000 år, fra steinaldermenneskenes
bergbilder (på knausen i midten) til fiskerbondens
steingarder (til høyre). (AK).