VINGEN - Akademika forlag

More documents

Recommendations

Info

1.5 Bildet fra 1920-åra viser terrassen på sørsida av Vinge pollen med ristninger på alle knauser og blokker. (OE). 18 et mannsløft. Det er veidekunstens flere hundre år gamle motivtilfang som utspiller seg på bergflatene. Hundretalls hjortedyr – enkeltvis eller i grupper – er skjematisk framstilt, i flere tilfeller med kroppen fylt av linjer. Et motiv som setter Vingen i en særstilling i forhold til andre lokaliteter med veidekunst, er en gruppe langskaftede sigd- eller krokformede figurer. Her er også menneskefigurer, avbildninger av ulv eller hund, og noen sjøpattedyr og slangeliknende figurer. I tillegg fins ulike geometriske figurer av mer abstrakt karakter (fig. 1.5). Mellom ristningsbergene er det avdekket andre aktivitetsspor fra forhistorisk tid: flint- og steinmateriale, avslag etter redskapsproduksjon, gjenstander og trekull, noen steder funnet i små, runde tufter. Funnene, som sannsynligvis har sammenheng med produksjon og bruk av ristning ene, kan dateres til slutten av eldre steinalder (Lødøen 2003). Men kystlandskapet rommer flere lag med spor etter menneskelig virksomhet. Fra midten av 1600-tallet skapte rikt sildefiske grunnlag for fast bosetting i området rundt Vingepollen (Vanberg 1988:5). Husgrunner, steingarder, rydningsrøyser og dyrkingsterrasser er tause vitner om vestnorsk kystkultur gjennom flere hundre år, basert på et samvirke mellom fiske og marginalt jordbruk (fig. 1.6). Vingen | et naturens kolossalmuseum for helleristninger
Kulturarv vel verdt å verne Både etter nasjonal og internasjonal målestokk står ristningene i Vingen-området fram som et av landets mest unike kulturminner. Dette skyldes dels mengden, motivmangfoldet og arten av ristninger, dels kultur sporene i undergrunnen. Det skyldes også det særpregede og dramatiske natur- og kulturlandskapet ristningene ligger i, inneklemt mellom steile fjell og værhard kyst. Og det skyldes det kulturhistoriske samspillet mellom kulturminner fra ulike tidsrom. Dette gjør området til et enestående eksempel på bruk i over 6000 år – i noen perioder kontinuerlig, i andre sporadisk, og med flere epoker uten bruk – basert på det vi kan lese ut av det arkeologiske, historiske og naturvitenskapelige kildematerialet. I likhet med bergkunst verden over er ristningene i Vingen-området utsatt for kontinuerlig nedbryting, bl.a. med store avflakinger og sprekkdannelser. I tillegg har en bruksendring fra beite- og slåtteland til turistmål og friluftsområde ført til redusert beitepress, økende gjengroing og forsumpning av det århundregamle kulturlandskapet. Publikumstilstrømningen har også medført økt tråkk på de sårbare ristningene, og dessverre fins det mange eksempler på grovt hærverk. De siste 30 åra er derfor en rekke konkrete, praktiske tiltak blitt iverksatt for å bøte på skader og sikre kulturminnene mot ytterligere nedbryting (fig. 1.7). Et viktig ledd i sikringsarbeidet er å formidle kunnskap om de arkeologiske funnene og deres verdi som kilde til forståelse av både mennesker og levesett i en tid langt forut for vår egen. Opplysning og bevisst gjøring av det allmenne publikum regnes som det beste virkemiddelet for vern (Hygen 1999:28) – eller sagt på en annen måte: « … dersom formidling gjer det gamle interessant og verdifullt, blir det naturleg å ta vare på» (Farbregd 1988:30). Vi ser derfor denne boka som et bidrag i arbeidet med å sikre Vingens kunnskapspotensial for kommende slekter. På den ene sida håper vi at vi har klart å vise at dette unike og spennende kulturminnet er vel verdt å ta vare på. På den andre sida er det et bedrøvelig faktum at ristningsbergene i Vingen – alle fysiske sikringstiltak til tross – er utsatt for en uunngåelig og kontinuerlig nedbryting. Eller som Anne-Sophie Hygen har formulert det: «Bevaringsvirksomhet er på mange måter en på forhånd tapt sak» (Hygen 1999:24). Denne erkjennelsen har vært en viktig pådriver for oss når vi har lagt så stor vekt på å samle og presentere alt det kildematerialet fra Vingen som per i dag er kjent og tilgjengelig. Arbeidet som foreligger kan danne kimen til en bedre IKT-forvaltning, der databaser, billedsamlinger og GIS-løsninger kan bidra til å sikre kunnskapen om området. Det gjelder både lokaliseringen av ristninger og annet arkeologisk materiale, og nye funn som fortløpende kan legges til. Ikke minst vil dette danne grunnlag for en bedre overvåking av tilstanden til bergbildene, og forhåpentligvis lette den framtidige forvaltningen av området (se kap. 4). en mangslungen tOlKningsprOsess Det arkeologiske materialet fra Vingen rommer et så stort mangfold av ytringer at det ikke lar seg forklare ut fra tradisjonelle tolkningsmodeller om jaktmagi og fangstmetoder i steinalder. I arbeidet med boka har vi derfor vært opptatt av å inkludere så mange kilder som mulig. I tillegg til all tidligere dokumentasjon av ristningene og annet arkeologisk materiale, har vi gjennom bygdebøker, avisartikler og lokale informanter hentet informasjon om selve området, om bruk og eiendomsforhold i nyere tid, og om sagn og historier knyttet til stedet. Vi har tatt i bruk nyere teoretiske og metodiske retninger i arkeologifaget, og søkt alternative innfallsvinkler i eget og andres fagområder. kapittel 1 | et UNikt kUltURMiNNe 19 1.6 Vingenlandskapet rommer spor etter mange bruksfaser gjennom 6000 år, fra steinaldermenneskenes bergbilder (på knausen i midten) til fiskerbondens steingarder (til høyre). (AK).
Page 1: VINGEN - Et NaturENs kolossalmusEum
Page 4 and 5: © akademika forlag, trondheim 2012
Page 7 and 8: fororD I en botn innerst i Frøysj
Page 9 and 10: forfattErNEs takk Vi har mange å t
Page 11 and 12: opprinnelig gikk våre henvendelser
Page 13 and 14: ET UNIKT KULTURMINNE Oppdagelsen «
Page 15: 1.3 Det må være omtrent slik Bing

VINGEN - Akademika forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?