Untitled - Tomo Trading

- Hyggelig sted, sa Rødskjegg.
- Sett i gang, sa Lokeson.
Rasmus Rødskjegg holdt Blodhiger høyt og peilet seg inn på sin
motstander. Han var klar til angrep og han lot sverdet falle, ville hele
den veldige tyngden av mannen ligge bak slaget. Lokeson stod like
urørlig, nesten avslappet.
Det han visste var at da sverdet først var satt i bevegelse, ville
tyngden i sverdets fall ble avløst av Rødskjeggs manglende evne til å
styre det.
Øyeblikket kom.
Sverdet falt og hele tyngden til Rasmus Rødskjegg fulgte med i slaget.
Lynraskt smatt Lokeson innunder sverdeggen og vred seg inn bak
Rasmus Rødskjegg. Hans eget syltynne sverd hvinte, og Rødskjegg ble
rispet i nakken. I neste øyeblikk kjente Rødskjegg klasket av sverdflaten
mot bakhodet. Slaget slengte Rødskjegg tvers over rommet, bort til den
motsatte veggen.
Sakte snudde Rødskjegg seg. Lokeson sto fortsatt midt på gulvet. På
tross av at Rasmus Rødskjegg ikke kunne se mannens ansikt, følte han at
stirret inn i et hovmodig flir som lekte i munnvikene på sin motstander.
Han bet seg også merke i at bladet på sverdet han sto overfor ikke var
så bredt som det til vanlige sverd; og det var heller ikke smidd av vanlig
stål. Det var blankt og det skinte. Eggen var skarp og bladet så ut som
om det hang i en sølvgrå tåke. Et vakrere sverd hadde Rødskjegg aldri
sett.
Lokesons sverd var smidd av alver, laget i den dypeste del av Vesterlund.
Som alt annet laget av alvene, hadde sverdet sin egenart. Inn i
bladet hadde den en trollkraften kunne bare utløses av de utvalgte.
Også det hadde tilhørt Rigor Svarte, men han evnet ikke å utløse
trollkraften som bodde i det.
Gudleik Lokeson var blant de utvalgte.
- Jævla spjeling, ropte Rødskjegg og hoppet frem på nytt. Denne
gangen holdt han det tunge sverdet med begge hender, avventende.
Varsomt beveget han seg fremover, inn mot sverdspissen som var kledd
i sølvgrå dis. Rødskjeggs øyne var tindrende klare og hver nerve stod i
helspenn. Endelig så Rødskjegg sitt snitt og hugget til. Deretter ventet
han bare på å kjenne hvordan «Blodhiger» traff. Det gjorde det ikke.
Han burde ha revet Lokeson fra skulder til lår, men gjorde det ikke.
Istedenfor sto sverdet som klistret mot en murvegg og slaget sendte
ilinger gjennom marg og bein. Rødskjegg ble nesten svimeslått av
98