Untitled - Tomo Trading

Samtidig, mens Rasmus Rødskjegg holdt på å komme til seg selv, var
Lokesons krigsmenn ute i Vesterlund og sto over Rasmus Rødskjeggs
hær. Med sylskarpe sverd tvang dem, en etter en, til å reise seg. Noen
av mennene forsøkte å rive seg løs, å rømme, men det var umulig.
Jostein Hamrekors, som var kommet seg opp i knestående, betraktet
sine erobrere, og konkluderte med at de var noen spjelinger.
- Jævla bønder!
- Kjeften på deg, sa en av dem som, i en elegant og glidende bevegelse
løftet sverdet han holdt, og klasket Hamrekors i bakhodet med
det.
Hamrekors gjenkjente sverdet. Det var hans eget.
- Jævla tjupakk! mumlet han idet slaget gjorde at han stupte nesegrus.
- Opp!
Det var ikke bare bonden med sverdet som ropte opp, men ordene
kunne høres over alt.
- Opp! Opp!
Hærskaren til Rasmus Rødskjegg var avvepnet og det var bønder
som sto over dem.
En tromme hadde begynt å slå.
- Kom dere opp!
Til taktfaste slag ble mennene tvunget opp, og stilt i rekker. Deretter
ble de drevet fremover.
De var på vei mot Østvikyr, og Tåkeskaret.
Inne i festningen lå Rasmus Rødskjegg bakbundet. Det banket i tinningen,
men kulden fra gulvet hjalp. Den kjølnet pannen, og tillot ham
å huske enda mer.
Det gikk også opp for ham at han var i et fanghull, og at han ikke
var alene. Til og med med ansiktet mot gulvet følte han nærheten av et
annet menneske.
- Rødskjegg? lød en kald stemme.
Det luktet muggent og stillheten ble bare brutt av lyden av dryppende
vann.
- Skjær ham løs! beordret stemmen.
En eller annen kilte et kaldt stål fra et knivblad inn mellom remmene
som holdt hendene hans bak ryggen, og rykket til. Den sløve eggen
skar ham i håndleddene.
Rødskjegg trakk ikke en mime.
96