Untitled - Tomo Trading
Untitled - Tomo Trading Untitled - Tomo Trading
I samme øyeblikk som Rødskjegg traff bakken, senket Lokeson armene. Dermed tok vinden ny sats og krøllet seg opp og over Vesterlund. Så la den seg ned mot havet og økte presset mot skipene. Her forvandlet den seg en hylende vind, i orkan styrke. Skipene ble presset ut fra fjæresteinene og skjøvet ut på dypt vann. Vindstyrken økte atter et hakk og de ble sent videre ut mot en mørk og fjern horisont. Sammen med skipene forsvant også rikdommene Rasmus Rødskjegg hadde erobret i Vesterled. Han hadde plutselig mistet alt han eide. Rasmus Rødskjegg var blakk. Atter en gang eide han bare «Blodhiger» og klærne han sto og gikk i. - Velkommen til Ragnareid, sa Gudleik Lokeson. Deretter senket Lokeson armene helt. Som på kommando løyet vinden og bålene sloknet, og alt ble stille. En høy, slank kvinne kom opp i utsiktstårnet og stilte seg ved siden av Lokeson. Hun het Eldgjær. Sammen med at vinden slapp taket, falt det lange lyse håret hennes nedover den smale ryggen hennes og la seg i tunge, myke lokker. - Vakker er du, tenkte Lokeson, men det var ikke hans plass å si det. - Hvorfor gjorde du dette, Gudleik? hvisket hun. Lokeson som holdt blikket festet på skogen, nikket svakt. - Fordi at han er min! - Hvem? - Hærføreren som våget å krenke grensene til mitt rike. - Vet du hvem det er? - Ja, sa Lokeson. Eldgjær så på ham. Tvil på hva Lokeson egentlig mente var å lese i det vakre ansiktet. - Hva vil du gjøre nå? spurte hun med spak stemme. - Mannen heter Rasmus Rødskjegg. Han er hærfører og han skal hentes. Rasmus Rødskjegg skal føres hit mens mennene han skal både bindes og lenkes, og føres til Østvikyr. - Og når han våkner? Lokeson lo. Det Eldgjær ikke visste var at Lokeson hadde trollbundet også henne og at hun var under hans kontroll. Det var hun som skulle gi ham det tak han trengte på Rasmus Rødskjegg. Det var hun som 92
skulle gjøre ham til konge. Rasmus Rødskjegg skulle stå som Lokes stedfortreder på jorden og bygge det riket han trengte. - Da skal han bli din, og du vil elske ham i evig tid, sa Lokeson. - Hva mener du? Lokeson så irritert på henne. Han kjente godt til drømmene hennes og til at hun hadde stirret uover havet, våket over horisonten, og det helt siden hun var barn. Han kjente ikke bare til hennes drømmer og håp, men også til hevnen hun nærte for Rigor Svarte. Eneste var at Gudleik Lokeson ikke kunne si det til henne. - Mannen som ligger der ute skal til Østvikyr. Der skal han settes til å vokte over Tåkeskaret. I tillegg skal han bli konge, og du skal bli hans dronning, svarte han kontant. Eldgjær kjente at hun ble kald. At Lokeson mente at Rasmus Rødskjegg skulle settes til å vokte på heks, troll og endatil stå imot Zork og skaren fra det mørke riket i jordens indre, fikk det til å vrenge seg i henne. Det at også hun skulle dit, var plutselig utenfor hennes forstand. - Du kan ikke! sa hun. Det var desperasjon i stemmen, på tross av at hun ikke hadde hevet røsten. En gang, for en del år tilbake hadde Kong Reit regjert over Østvikyr. Rigor Svarte hadde tatt herredømme over riket, og mistet det til en heks ved navn Rintzglir. Nå var det Zork som kontrollerte store deler av det, og som spredte død og frykt. , som ble hersker i riket. Nå, da hun husket tilbake, klarte hun å dra kjensel på hvordan det var når Zork angrep en sjel. Hun hadde gjennomleved det, men sisste ikke hvor hun dro kjenselen fra. Det som var klart var at Zork kunne tappe en sjel for krefter og så trekke henne ned i et sort intet. - Mor, hvisket hun. - Hva? spurte Lokeson. Bare tanken på Østvikyr og Tåkeskaret sendte frysninger nedover ryggen hennes. - De er jo bare vanlige menn, sa hun. - De skal likevel trygge denne del av mitt riket, svarte Lokeson. Eldgjær følte for skjebnen til mannen Lokeson hadde valgt til å stå mot kreftene fra jordens indre. Heller ikke Rintzglir ville tillate at en inntrenger bevegde seg inn på hennes enemerker. Så mye visste hun. Det var noe i Eldgjærr som rakte ut til Rasmus Rødskjegg, og hun lurte på om hun kunne forhindre det? - Rigor Svarte kan sette seg til motverge, sa hun i et håp om å få 93
- Page 42 and 43: helt inne, ennå. Solen var på hel
- Page 44 and 45: og formelig gled bortover skogbunne
- Page 46 and 47: Rasmus forsøkte å ta ett skritt f
- Page 48 and 49: - Din tid vil komme! Endelig slapp
- Page 50 and 51: høykant. På den ene var navnet «
- Page 52 and 53: Karl fra Reivik ga intet slikt tegn
- Page 54 and 55: - Ikke om det sto om livet! sa Eldg
- Page 56 and 57: Den bøyde hodet, lyttet, så seg o
- Page 58 and 59: Nesten i samme øyeblikk løftet Ka
- Page 60 and 61: det gikk opp for henne at Lokeson i
- Page 62 and 63: på vei mot Lokesons hjerte. Dolken
- Page 64 and 65: 64 Kapittel 5 LOKES SVIK Åsgårds
- Page 66 and 67: varte ikke lyset lenge nok. Samtidi
- Page 68 and 69: Det ville ikke bli enkelt. Mest bet
- Page 70 and 71: og mugne luften. Rintzglir gikk bor
- Page 72 and 73: En gang tidligere var Zorks rike bl
- Page 74 and 75: Slik fortsatte de innover mot land.
- Page 76 and 77: hverken drøftelser eller planleggi
- Page 78 and 79: knallrøde skjegget strittet i alle
- Page 80 and 81: lodde balansen i sitt eget liv. Hvo
- Page 82 and 83: dradt inn i et mørke og inn i en v
- Page 84 and 85: land eller han kunne holde stø kur
- Page 86 and 87: Like fort som stormen hadde begynt,
- Page 88 and 89: De hugget seg fremover og dypere in
- Page 90 and 91: - Du har klart det, hvisket ørnen
- Page 94 and 95: Lokeson til å komme på andre tank
- Page 96 and 97: Samtidig, mens Rasmus Rødskjegg ho
- Page 98 and 99: - Hyggelig sted, sa Rødskjegg. - S
- Page 100 and 101: som kalles Østvikyr. Der skal dere
- Page 102 and 103: Var det en ting Rasmus Rødskjegg i
- Page 104 and 105: - Han henter sine offre i Østvikyr
- Page 106 and 107: - Jeg vil ikke! skrek det i Rødskj
- Page 108 and 109: var Rødskjegg. - Marsj! Ordren kom
- Page 110 and 111: seg og så tilbake. Bak lå flere f
- Page 112 and 113: Vinden spaknet og regnet stoppet. D
- Page 114 and 115: - Før dine menn til Østvikyr, Ras
- Page 116 and 117: Stedet var tomt. - Det var som ...!
- Page 118 and 119: 118 Kapittel 8 KONG RASMUS Rasmus R
- Page 120 and 121: seg selv i full visshet om at hun i
- Page 122 and 123: - Kom, Eldgjær, sa han og løftet
- Page 124 and 125: et lengelsesfullt blikk mot strande
- Page 126 and 127: lært seg til å sette pris på. Ik
- Page 128 and 129: - I Østvikyr? - Både troll og hek
- Page 130 and 131: skjegg. - Vi gjør jo ingenting å
- Page 132 and 133: Trampeklappet ble til applaus. Rasm
- Page 134 and 135: var det en helt ny verden som utspa
- Page 136 and 137: Rasmus så at noen hadde vært der
- Page 138 and 139: Det var noe mer enn nyskjerrighet,
- Page 140 and 141: Stemmen lød som et hult ekko. Rasm
I samme øyeblikk som Rødskjegg traff bakken, senket Lokeson armene.<br />
Dermed tok vinden ny sats og krøllet seg opp og over Vesterlund. Så<br />
la den seg ned mot havet og økte presset mot skipene. Her forvandlet<br />
den seg en hylende vind, i orkan styrke. Skipene ble presset ut fra fjæresteinene<br />
og skjøvet ut på dypt vann. Vindstyrken økte atter et hakk<br />
og de ble sent videre ut mot en mørk og fjern horisont. Sammen med<br />
skipene forsvant også rikdommene Rasmus Rødskjegg hadde erobret<br />
i Vesterled. Han hadde plutselig mistet alt han eide.<br />
Rasmus Rødskjegg var blakk.<br />
Atter en gang eide han bare «Blodhiger» og klærne han sto og gikk<br />
i.<br />
- Velkommen til Ragnareid, sa Gudleik Lokeson.<br />
Deretter senket Lokeson armene helt.<br />
Som på kommando løyet vinden og bålene sloknet, og alt ble stille.<br />
En høy, slank kvinne kom opp i utsiktstårnet og stilte seg ved siden av<br />
Lokeson.<br />
Hun het Eldgjær.<br />
Sammen med at vinden slapp taket, falt det lange lyse håret hennes<br />
nedover den smale ryggen hennes og la seg i tunge, myke lokker.<br />
- Vakker er du, tenkte Lokeson, men det var ikke hans plass å si<br />
det.<br />
- Hvorfor gjorde du dette, Gudleik? hvisket hun.<br />
Lokeson som holdt blikket festet på skogen, nikket svakt.<br />
- Fordi at han er min!<br />
- Hvem?<br />
- Hærføreren som våget å krenke grensene til mitt rike.<br />
- Vet du hvem det er?<br />
- Ja, sa Lokeson.<br />
Eldgjær så på ham. Tvil på hva Lokeson egentlig mente var å lese<br />
i det vakre ansiktet.<br />
- Hva vil du gjøre nå? spurte hun med spak stemme.<br />
- Mannen heter Rasmus Rødskjegg. Han er hærfører og han skal<br />
hentes. Rasmus Rødskjegg skal føres hit mens mennene han skal både<br />
bindes og lenkes, og føres til Østvikyr.<br />
- Og når han våkner?<br />
Lokeson lo. Det Eldgjær ikke visste var at Lokeson hadde trollbundet<br />
også henne og at hun var under hans kontroll. Det var hun som skulle<br />
gi ham det tak han trengte på Rasmus Rødskjegg. Det var hun som<br />
92
Change language