Untitled - Tomo Trading

gangen tilbake til å bli menneske.
Nebbet på ørenen trakk seg tilbake og vinger og gripeklør ble til armer
og bein. Da prosessen var fullbyrdet sto det en mann i dens sted.
Det var Gudleik Lokeson, hersker over Ragnareid.
Det mektige Vesterlund var hans.
- Velkommen skal du være, Rasmus Rødskjegg, sa han og løftet
armene mot himmelen.
Solen var på vei ned mot horisonten og skyggene bak festningen
gled innover i landet. Til slutt vokste de helt frem til fjellkjeden i det
fjerne. Lokeson løftet armene høyere, og en lett bris trakk innover slettelandet.
Det raslet i løvet og så begynte det å blåse.
Mens solen fortsatte nedover mot horisonten, mørknet skyggene bak
festningen. De ble både lengre og dypere. Samtidig blåste det hardere,
og en svak murrende lyd grodde frem idet en ny vind begynte å trekke
ned fra fjellene. Den la seg inn i mektige hvirvler, blåste inn gjennom
juv, oppover skråninger, og samlet seg innunder fjellene.
- Adlyd, hvisket Lokeson.
Han strakte armene enda ett hakk og bevegelsen blottla et armbånd
han hadde rundt høyre håndledd. Armbåndet lyste sølvgrått.
- Som du befaler, svarte vinden.
Vinden samlet seg i skyggene inne bak festningen og bygget seg
opp. Så, på Lokesons befaling, ble den sluppet løs. Den slo inn for full
kraft og ulte innover slettelandet. Den kom fra djuv og dal og trakk ned
fra fjellene. Så la den seg til slik at den suste utover slettelandet.
Rasmus Rødskjegg hørte ulingen fra vinden og så kjente han at den
kom. Han forsøkte å søke le, men vinden kom for fort. Den pisket, rev,
og drev ham foran seg. Så forsøkte den å tvinge ham i kne; men Rasmus
Rødskjegg sto. Med full styrke rev vinden inn i de veldige bålene og
kraftsatsen kastet gnistene høyt opp i luften, og bar dem utover havet.
Den blågrønne røyken som sivet fra de falne trestammene ble tykk. Så
ble også den tatt av vinden og presset ned over Rødskjeggs hær.
Først fikk de kvelningsfornemmelser og så begynte de å gispe etter
luft. Til slutt falt hele hærskaren om, og ble liggende.
Rødskjegg så hvordan mennene falt om mens han selv sto maktesløs.
I en jakt på svar, dukket sagnet om Ragnareid frem fra underbevisstheten,
men det var for sent. Han var allerede i Vesterlunds vold. Den
blågrønne røyken trengte inn i neseborene, ned i lungene og til slutt
tok den kvelertak på ham også.
Trolldom! var det siste han tenkte før han mistet bevisstheten.
91