Untitled - Tomo Trading

- Du har klart det, hvisket ørnen der den svevde høyt over skyene.
Rasmus Rødskjegg frydet seg over at han, og han alene hadde klart
å bryte det grep trolldom hadde på Vesterlund.
Gjennom restene av krattet, som nå lå som hauger med greiner og
avhugde trestammer, kunne Rødskjegg skimte selve Ragnareid.
- Seier! hvisket han.
Slettelandet som lå som en innbydende grønn løper mot en høy,
diskledd fjellkjede i det fjerne. Den virket både frodig og rik. Husene
og gårdene virket velstelte.
- Det beitet også sau og geit.
- Ferskt kjøtt, sa en.
- Kvinnfolk, sa en annen.
Midt ute på slettelandet sto en klippebratt fjellnabb og på toppen
av den sto det en høy, smal festning som glødet i solnedgangen. Seiersgleden
knøt seg i halsen. Neste dag kunne han, med uthvilte menn,
erobre festningen og tvinge borgerne i kne.
- Slå leir! ropte Rasmus.
Tre man stakk for å fange hver sin sau.
- Brenn skogen og la flammene lyse over himmelen. La våre fiender
se at vi er kommet!
De tre sauene ble drept på stedet. Deretter ble de flådd, spiddet og
gjort klar til grilling. Imens løftet tunge never på trestammer og greiner
og stablet dem i digre hauger. Bål ble tent og flammene steg opp mot
den nattmørke himmel.
Rasmus Rødskjegg hadde seiret, men samtidig var han usikker.
- Var dette alt som var av Ragnareids trolldom? spurte han seg
selv.
Stillheten plaget ham. Inne i Ragnareid var det ikke mennesker var
å se. Normalt ville de ha stilt seg opp for å se hvem som kom. De villet
ha visst om det var venn eller fiende. De ville også enten ha forsvart
seg eller gått til angrep.
Først da innså Rasmus Rødskjegg at noe var galt, veldig galt.
Det Rasmus Rødskjegg heller ikke kunne vite var at dette bare var i
et lite hjørne av det mektige Vesterlund, og at det var helt andre krefter
som rådet i skogens indre.
Mens Rasmus Rødskjegg og hans menn slepte og halte på greiner og
trestammer landet ørnen i det høye spisse utkikstårnet som reiste seg
fra midt på festingen. Som tidligere, begynte forvandlingen, men denne
90