Untitled - Tomo Trading

De hugget seg fremover og dypere inn i landet. For hvert slag fikk
Rødskjegg nye krefter. Kampropene ble mer høylydt og iveren økte.
Det var som om mennene trakk krefter fra intet.
- Håper landet er rikt både på gull og kvinnfolk, sa Hamrekors til
mannen som arbeidet ved siden av ham.
- At det er kvinnfolk og mere kvinnfolk, sa mannen.
- Kunne tenke meg ferskt kjøtt, en grillstekt sau og friskt grønt akkurat
nå, sa en annen.
- Har Rasmus noensinne sviktet?
- Nei!
- Dette krattet da?
- Sikkert beregnet på å holde oss ute.
- Kløktig, sa Jostein Hamrekors og tok et nytt kraftig svøp med
stridsøksen gjennom krattet.
Jo lenger inn Rødskjegg fikk hugget seg vei, desto mer forandret
skogen seg. Det som hadde vært et kratt ble avløst av trær. Det var et
bredt belte de hadde hugget seg gjennom. Nå var de kommet inn i et
område som virket som en mur av tunge mektige trær.
Der forandret skogen seg igjen. De tunge trærene ble avløst av lave
lyse trær som hadde merkelige tunge greiner med tett løvverk. I kontrast
til skogen ut mot havet var ikke disse overgrodd, men var fin og glatt
i barken.
Rødskjegg fortsatte å hugge. Fra kløvflatene sivet det en blågrønn
røyk som rev skarpt i nesen. Hadde Rødskjegg tenkt nærmere over det,
ville han ha tatt det som et varsel.
Han hadde hørt sagn om denne del av verden, og om skoger som
fortærte folk, men enset det ikke.
Det han ikke så var at, inne bak løvverket, dukket det plutselig frem
en tust irrgrønt hår. Et par store runde øyne lyste mot ham. og to spisse
ører stakk opp. Det var en forvirret alve som ikke visste hva han skulle
tenket. Derfor stirret øynene blankt på hærskaren av menn som hugget
seg innover i Vesterlund. Så forsvant det lille ansiktet inn i løvverket
igjen.
Litt lenger unna dukket en ny hårtust opp av krattet, og så atter et
ansikt. Også det lyste forvirring.
Rødskjegg hadde ikke tid til å se fremover, og han kunne ikke
stoppe. Rundt ham, på alle kanter, smalt lyden av stål mot tre. Likevel
så det ut til å hjelpe lite. Skogen sto like tett. Løvverket var like tungt
og ugjennomtrengelig. Det var akkurat som om, etter å ha hugget ned
88