Untitled - Tomo Trading
Untitled - Tomo Trading Untitled - Tomo Trading
land eller han kunne holde stø kurs. Rødskjegg, på grunn av metallsplinten som viste retning, valgte det siste. Det kunne, tross alt, være andre som hadde fått den samme tanken, å erobre Ragnareid, og han ville være alene om det. Det som var et innfall, begynte å bli en besettelse. - Merkelig, tenkte han. Aldri tidligere hadde Rødskjegg villet noe så hardt som dette. Skulle han innta Ragnareid kunne han ikke gjøre det alene. Tåken hadde trukket så langt inn at den la seg rundt skipene. Havet lå speilblankt og den lille brisen forsvant. De eneste lydene kom fra tauverket som holdt riggen, og som slo mot masten. - Så stille. Ikke engang lyden av sjøfugl, tenkte Rødskjegg. - Frem med årene, Kjartan, sa Rødskjegg og klappet seg på brystet. Det var en refleks, for å forvisse seg om at den fiskeformede metallsplinten var trygt forvart innenfor koften. De måtte holde fremdriften og det var umulig å vite hvor lenge tåken ville vare. - Ragnareid, hvisket en stemme i det fjerne. Tåken ble tykkere - stillheten mer intens. Rasmus opplevde at alt virket så rent og fint, nesten jomfruelig. Det var en av de få gangene han fikk kontakt med sitt indre. Da opplevde han fred og et øyeblikk av sannhet. En ting er å dø, men hvilken del av legemet var det som møtte i Valhall? tenkte han. Spørsmålet hadde plaget ham lenge. Kunne det være den del av kroppen som Kvitekrists følgeskare kalte sjel? spurte han seg videre. - Sjel, sa han. Han smakte på ordet, og likte det. Det forklarte så mye. Og utenfor var det andre krefter som var i bevegelse. Tåkehavet murret av stemmer. Ekko etter ekko, som en hul hvisking, ble båret fra perle til dråpe langs de duggvåte veggene. - Ragnareid, gjentok stemmen. Over ham, og på alle kanter, var det andre stemmer som var satt i bevegelse. Noen kom fra Åsgård mens andre fra Gråviddas indre. En ting var sikkert, og det var at Rasmus Rødskjegg ikke var alene i verden. - Du kan ikke tillate det, Odin, hvisket en stemme, som var både 84
omsorgsfull og mild. - Jeg kommer til å stoppe ham dersom ingen andre gjør det, sa en annen stemme som var hard og ru. - Jeg har gitt mine ordre, sa den tredje. Dette var en stemme som bar sin egen myndighet. Rødskjegg følte uro og andektighet. Stemmene hørtes ut som om de kom fra hinsides himmelen, og han ble sikker. Det var slik mellom vikingene og deres guder. De kjente hverandre, levde for hverandre. Den ene stemmen måtte tilhøre Balder og den andre krigsguden Thor, tenkte Rasmus, og hadde en gnagende følelse av at den tredje tilhørte Odin. - Ikke engang tett tåke kan stoppe meg nå, tenkte Rasmus Rødskjegg, og tok også det som et tegn. Ørnen hadde forsvunnet og tunge stormskyer trakk innover himmelen, slik at tåken først lettet; så forsvant. En merkelig latter gjallet fra en fjern horisont. Lynglimt skar inn fra vest og ble etterfulgt av et brakende torden som rullet gjennom det gråsvarte skydekket. - Ved Thors bukker! tenkte Rasmus idet vinden tok tak i seilene, presset båtene godt ned i sjøen og drev dem foran seg. En ny storm var i emning. 85
- Page 34 and 35: gulvet, men Riff karret seg bort ti
- Page 36 and 37: der i Vesterled å gjøre. Begge ø
- Page 38 and 39: Han ville bli Rigor Svartes baneman
- Page 40 and 41: - Dagen vil komme, sa Ægir. Eldgj
- Page 42 and 43: helt inne, ennå. Solen var på hel
- Page 44 and 45: og formelig gled bortover skogbunne
- Page 46 and 47: Rasmus forsøkte å ta ett skritt f
- Page 48 and 49: - Din tid vil komme! Endelig slapp
- Page 50 and 51: høykant. På den ene var navnet «
- Page 52 and 53: Karl fra Reivik ga intet slikt tegn
- Page 54 and 55: - Ikke om det sto om livet! sa Eldg
- Page 56 and 57: Den bøyde hodet, lyttet, så seg o
- Page 58 and 59: Nesten i samme øyeblikk løftet Ka
- Page 60 and 61: det gikk opp for henne at Lokeson i
- Page 62 and 63: på vei mot Lokesons hjerte. Dolken
- Page 64 and 65: 64 Kapittel 5 LOKES SVIK Åsgårds
- Page 66 and 67: varte ikke lyset lenge nok. Samtidi
- Page 68 and 69: Det ville ikke bli enkelt. Mest bet
- Page 70 and 71: og mugne luften. Rintzglir gikk bor
- Page 72 and 73: En gang tidligere var Zorks rike bl
- Page 74 and 75: Slik fortsatte de innover mot land.
- Page 76 and 77: hverken drøftelser eller planleggi
- Page 78 and 79: knallrøde skjegget strittet i alle
- Page 80 and 81: lodde balansen i sitt eget liv. Hvo
- Page 82 and 83: dradt inn i et mørke og inn i en v
- Page 86 and 87: Like fort som stormen hadde begynt,
- Page 88 and 89: De hugget seg fremover og dypere in
- Page 90 and 91: - Du har klart det, hvisket ørnen
- Page 92 and 93: I samme øyeblikk som Rødskjegg tr
- Page 94 and 95: Lokeson til å komme på andre tank
- Page 96 and 97: Samtidig, mens Rasmus Rødskjegg ho
- Page 98 and 99: - Hyggelig sted, sa Rødskjegg. - S
- Page 100 and 101: som kalles Østvikyr. Der skal dere
- Page 102 and 103: Var det en ting Rasmus Rødskjegg i
- Page 104 and 105: - Han henter sine offre i Østvikyr
- Page 106 and 107: - Jeg vil ikke! skrek det i Rødskj
- Page 108 and 109: var Rødskjegg. - Marsj! Ordren kom
- Page 110 and 111: seg og så tilbake. Bak lå flere f
- Page 112 and 113: Vinden spaknet og regnet stoppet. D
- Page 114 and 115: - Før dine menn til Østvikyr, Ras
- Page 116 and 117: Stedet var tomt. - Det var som ...!
- Page 118 and 119: 118 Kapittel 8 KONG RASMUS Rasmus R
- Page 120 and 121: seg selv i full visshet om at hun i
- Page 122 and 123: - Kom, Eldgjær, sa han og løftet
- Page 124 and 125: et lengelsesfullt blikk mot strande
- Page 126 and 127: lært seg til å sette pris på. Ik
- Page 128 and 129: - I Østvikyr? - Både troll og hek
- Page 130 and 131: skjegg. - Vi gjør jo ingenting å
- Page 132 and 133: Trampeklappet ble til applaus. Rasm
omsorgsfull og mild.<br />
- Jeg kommer til å stoppe ham dersom ingen andre gjør det, sa<br />
en annen stemme som var hard og ru.<br />
- Jeg har gitt mine ordre, sa den tredje. Dette var en stemme som<br />
bar sin egen myndighet.<br />
Rødskjegg følte uro og andektighet. Stemmene hørtes ut som<br />
om de kom fra hinsides himmelen, og han ble sikker. Det var slik<br />
mellom vikingene og deres guder. De kjente hverandre, levde for<br />
hverandre. Den ene stemmen måtte tilhøre Balder og den andre<br />
krigsguden Thor, tenkte Rasmus, og hadde en gnagende følelse av<br />
at den tredje tilhørte Odin.<br />
- Ikke engang tett tåke kan stoppe meg nå, tenkte Rasmus Rødskjegg,<br />
og tok også det som et tegn.<br />
Ørnen hadde forsvunnet og tunge stormskyer trakk innover himmelen,<br />
slik at tåken først lettet; så forsvant.<br />
En merkelig latter gjallet fra en fjern horisont. Lynglimt skar inn<br />
fra vest og ble etterfulgt av et brakende torden som rullet gjennom<br />
det gråsvarte skydekket.<br />
- Ved Thors bukker! tenkte Rasmus idet vinden tok tak i seilene,<br />
presset båtene godt ned i sjøen og drev dem foran seg.<br />
En ny storm var i emning.<br />
85
Change language