Untitled - Tomo Trading

lodde balansen i sitt eget liv. Hvor ofte hadde han ikke kjent at stålet
bet seg fast og sverdarmen dirret. Det å drepe plaget ham ikke. Det
var noe eget ved det. Det var akkurat som om sverdet heller ikke
ville slippe taket før mannen var død. Derfor hadde han også døpt
det «Blodhiger».
- Hva skal jeg med kvinnfolk! bekreftet han overfor seg selv og
løsnet grepet om bladet.
Samtidig var det en stemme som snakket inne i ham. Den arbeidet
med å få tak i hans vilje, og å styre hans tanker. Han ble mer og mer
sikker. Han skulle sette sitt merke og han skulle risse sitt navn på
folkemunne, og det litt kvikt.
- Riket heter Ragnareid, hvisket det inni ham. Rødskjegg husket
sagnet. De var et lite rike men det var også beskyttet av en trollkraft
ingen våget å trosse.
Så husket han at han aldri hadde hørt noe sagn om et sted som
het Ragnareid, men han så det likevel for seg som levende bilder.
- Ragnareid er stedet! hvisket stemmen.
Ryktene var så mange. Noen sa at riket var styrt av guden Loke
og at det var uovervinnelig. Andre sa at det tilhørte en høvding som
het Rigor Svarte, en viking som hadde drept sin egen bror for å få
det.
- Jeg har aldri hørt om noe Ragnareid, sa han, som for å få stemmen
til å tie.
Stemmen arbeidet videre.
- Tenke seg til å bli konge! fantaserte han, og visste ikke hvor
fantasibildet kom fra.
Samtidig innså Rødskjegg at drømmene holdt på å løpe av med
ham. Men så sterk var avskyen han følte for sitt nåværende liv, at
denne formen for fantasiflukt var måten å beholde fatningen på.
Tanken på det lille riket ble bare mer og mer besnærende. Han hadde
alltid vunnet i krig, så hvorfor ikke her!
- Trolldom? Rasmus hånlo. Var det noe han ikke trodde på så var
det hekser, troll og trolldom.
Et annet sted, i urskogen Vesterlund, begynte en vind å røre på seg.
Den trakk ned fra fjellene, la seg utover slettelandet og fortsatte
utover havet.
80