Untitled - Tomo Trading

Likevel ville ikke drømmen om noe stort slippe sitt tak på
ham.
Tenk! Å kjempe et slag som overgikk dem alle. Tenke seg til en
bragd som satte hans navn på folkemunne!
Inni ham var dette knuten som ikke ville løsne.
Kongsvenn tømte resten av drikkehornet.
- Ved Odin, noen herser med min vilje, sa Rasmus.
Han grøsset. Alt som var bak ham lå øde. Det var dødt og ville
bli glemt. Han var bare en av mange. En eventyrer med skjorte og
ingen sjel; og egentlig hatet.
- Konge, jeg burde ha vært konge, sa han til Kjarten.
- Har du ikke klarte det nå, vil du aldri klare det, sa Kjartan og
antydet at det, blant livets muligheter, var kjørt.
- Jeg ønsker mitt eget lille rike, sa Rasmus.
- Du drømmer!
- Det er denslags drømmer er laget av.
Kjartan så på sin venn men akkurat da slo rusen ut og han ség
sammen. Øynene stivnet, festet seg på et punkt i det fjerne og så
vippet han fremover. Han lå langstrak og var døddrukken. Rasmus
smilte. Følte også Kjartan den samme lengselen? Tenk å drikke seg
fra sans og samling blant en slik hærskare fremmedfolk og røvere.
- Ja, ja, tenkte Rasmus. Det var ikke første gang han hadde voktet
over sin venn. Denne gang, som tidligere, satt han så tilbake med
sine egne tanker, og drømmer.
- Hvor var det egentlig blitt av guttedrømmen? spurte han seg
selv.
Skulle han dra tilbake til Vesterled eller sørover til Middelhavet,
handle, kjempe og slåss, vinne en ny rikdom og så bygge seg en
gård?
Kunne han så slå seg til ro?
Ville han komme fra det med livet i behold?
Han tvilte på det.
Det måtte være en annen måte å gjøre det på.
Sakte halte Rasmus det tunge sverdet opp av beltet. Uten å kjenne
smerte dro han tommelfingeren nedover den blanke eggen. Så vakkert
han syntes sverdet var. Han visste nøyaktig hvor balansepunktet
lå, og likte å føle seg frem. Å kjenne vekten var en nytelse - som å
79