Untitled - Tomo Trading

knallrøde skjegget strittet i alle retninger. Også stanken av svette var
gjennomtrengende.
- Du kunne vaske deg litt oftere, Rasmus!
- Menn har dødd av slikt, svarte han bryskt.
- ... hvordan?
- De har fjernet det naturlige fettlaget, og frosset i hjel.
- Likevel ...
Rasmus lente sin veldige kropp fremover.
- Bare når vintrene er lange må jeg ha en trell under fellen, slo
han fast.
- Du blir heller ikke yngre med årene!
- Og å vaske meg vil hjelpe?
- Det er en begynnelse.
Akkurat da ble Rasmus fjern. Han hadde truffet et ømt punkt.
- Du er blitt bløt, Kjartan, hånlo Rasmus.
- Hadde det kommet fra en annen enn deg, ville jeg ha flådd ham,
Rasmus, sa Kjartan godmodig.
- Og hadde det vært en annen enn deg ville jeg ha drept først, og
så sagt det! lo Rødskjegg.
Kongsvenn løftet drikkehornet og svelget en god munnfull.
- Vi må finne på noe nytt, Rasmus, sa han. - De gamle handelsstedene
trenger ikke varene våre, og der hvor de gjør det, er prisene
så presset at det ikke er nok å hente. Vi har herjet og plyndret der
hvor det har vært mulig. Heller ikke der er det mer å hente. Dessuten
har disse avsidesliggene stedene, som lå så lagelig til, blitt flinkere
til å forsvare seg.
- Det vil alltid være muligheter, Kjartan!
- Du blir fortsatt ikke yngre! sa han han.
Rødskjegg ble taus. Det var så mye som var ugjort. Hva hadde
skjedd med guttedrømmene? En gang hadde han en drøm om å bli
konge. Nå var også den drømmen borte.
Med ett husket Rasmus tilbake til da han var gutt. Tankene
streifet dem som seilte over havet og kom tilbake med både heder,
gods og gull. Nå, da han hadde gjort det selv, følte han hvor tomt
det var. Dengang hadde han drømt om å bli konge. Nå hadde også
den drømmen druknet i et grått intet.
Han var ikke blitt rik, det klarte han å konstatere.
78