Untitled - Tomo Trading

- For et beist! tenkte Rødskjegg, i full visshet om at det bare var
to mennesker Hamrekors ikke våget seg innpå. Kjartan Kongsvenn
og ham selv.
- Dum er du Jostein, men god å ha i kamp! konstaterte han, og
smilte.
Rødskjegg husket fremdeles hvordan Kjartan, en gang, nesten
hadde drept Hamrekors med bare nevene fordi han hadde nektet å
adlyde. En annen gang hadde Kongsvenn svimeslått Hamrekors med
sverdflaten fordi han hadde talt Rasmus rett imot.
Man talte ikke Rasmus Rødskjegg i mot, så enkelt var det. Klengenavnet
- Kongsvenn ble gitt av Rasmus, og satt fortsatt.
- Det ligger mye hat begravet der, tenkte Rasmus. Han visste at
dersom en av dem snudde ryggen til, ville det ikke være Hamrekors
imot å spidde dem begge til bakken.
Så, mens Rasmus satt og betraktet ham, så på mens han satte
en fot foran den andre, tok ett skritt bakover og to nye frem, vippet
Jostein Hamrekors overende og lå strak.
Rasmus følte at han måtte skape avstand.
- Kom, Kjarten, sat han, og tok med seg et par drikkehorn og
gikk bort til den andre siden av leiren, hvor de kunne sitte i fred.
- Tenke seg til et bedre liv, Kjartan! sa han idet de var kommet
opp på en koll som overså leiren.
- Skaff deg en kvinne, Rasmus, sa Kjartan halvt til seg selv.
Rasmus Rødskjegg hånlo, men Kongsvenn fortsatte:
- ... gård og grend, Rasmus!
Rødskjegg betraktet landskapet. Det var ett sammenhengende
svaberg som rant ned i sjøen. Fiskarbonde var han ikke, og det å
bruke livet sitt på å ale opp noen skarve sauer, ville han heller ikke.
Det å være fisker var også for tungt. Dessuten, i denne villmarken
var det ikke et eneste marked, der han kunne selge varene sine.
Han gransket sin venn.
- Hva er det du vil med meg?
- Få deg til å slå deg til ro.
- Hadde jeg gård og grend var det nok av dem som ville forsøke
å ta den fra meg. Jeg stoler heller ikke på kvinner. Det er nok av
svik, og det ville forfølge meg dag som natt. Jeg ville aldri få fred,
svarte han.
Nå valgte Kjartan å tie. Rødskjegg så både skitten og fæl ut. Det
77