Untitled - Tomo Trading

seg fast grunn under føttene. Det han ikke våget, var å si det høyt.
Derfor hadde han bestemt seg for å fortsette mot nord, å dra på et
nytt eventyr, og ventet egentlig bare på at vinden skulle løye.
- Vet du hvor vi er? spurte Kjartan
- Nei, sa Rasmus.
- Vi har drevet kraftig mot vest.
- Det skulle ikke være land i denne del av verden, sa Rasmus.
- Kanskje det er en helt ny verden?
- At vi har oppdaget noe?
- Vil du sette bo på et sted som dette?
- Vi har med oss hverken kvinner eller livdyr, så det utelukker
seg selv.
- Dessuten vet vi ikke hvor vi er, lo Kjartan.
- Vi kan ikke bli her, og vi har gjort det bra i det siste, så vi kan
undersøke stedet nærmere, sa Rasmus.
- Da seiler vi videre, sa Kjarten.
- Når vinden løyer og alt er tørt.
- Fremdeles mot vest?
- Hvilket valg har vi! sa Rasmus.
Rasmus Rødskjegg kastet et blikk utover havet. Det var fremdeles
opprørt, men skumdrevet hadde lagt seg. Vinden så også ut til
å løye.
- Svaberget, som var fast grunn under føtterne, var et bedre sted
å være, tenkte han og så seg omkring. Det var noen klynger lyng
og einekratt og det var det eneste som skapte kontraster i det grå
svaberget som rullet på langs av stranden. Det var goldt og nakent,
men det lunet.
Rasmus Rødskjegg kom imidlertid ikke forbi det faktum at han
var gått lei. Hele sitt liv hadde han reist over havet, fra havn til havn
og sted til sted. Han og Kjartan var blitt handelsmenn. Av og til tok
de seg et lite plyndringstokt for å spe på inntektene.
Nå ønsket han seg noe bedre.
Stanken av ram svette og skitne menn var overalt. Avskyen han
følte vokste. Samtidig følte han seg ensom, så alene. Han var kald,
våt og utmattet, og Kjartan var den eneste han delte sine tanker med.
Heller ikke det var godt nok lenger.
Jostein Hamrekors, som også var hærfører, var aldri med på
75