Untitled - Tomo Trading

strekke til.
Dette var grunnen til at Loke trengte et menneske, en som kunne
stå mellom ham, Zork og Rintzglir, og som kunne samle alt i ett og
samme rike, slik at han kunne herske.
Det han trengte en stedfortreder.
Det måtte være et menneske.
Om Zork eller Gråviddas herskerinne fant at de ville utfordre
ham, var det en annen som ville bøte med livet.
Dessuten var dette den eneste måten han hadde til å holde Odin
på avstand på.
Rasmus Rødskjegg hadde gjort landligge i Tjernvik ved Sturlegrend.
I fire døgn var de blitt drevet at et uvær, og hadde søkt le.Stormen
hadde startet på et fjernt hav og vinden hadde presset bølgene foran
seg slik at de red over havet inntil de først toppet seg. Deretter hadde
bølgene tårnet høyt, og nærmest rullet ned over de små farkostene.
Men de hadde klart seg.
Det var tre fartøy. Alle var lave og smidige med smekre linjer, og
både kjøl og spant var bygget i tung eik. Den ene ble ført av Rasmus
Rødskjegg, den andre av Kjartan Kongsvenn og Jostein Hamrekors
førte den tredje.
Vikingeskipene var så lette og sjødyktige at de red fra bølge til
bølge uten å kunne bli dradt ned i det frådende havet. Ble de slått
av en bråttsjø, evnet de å reise seg igjen.
Både Rasmus Rødskjegg og Kjartan Kongsvenn var stolte over
båtene sine.
For Rasmus Rødskjegg var dette et uvær som ville bli husket.
Der hvor bølgekammen brøt, hadde vinden grepet tak i skummet og
flatet det ut. Den hadde så blitt pisket til et hvitt drev som ble presset
over havet, som små hvite riller på den blåsvarte havflaten.
Vinden hadde kommet inn fra siden og fylt seilene så de bulte
slik at sømmene holdt på å revne. Båtene hadde også en grusom fart.
Drevet av fulle seil fosset det rundt baugen på de tre langskipene.
Tverrseilet hang slik at det fyltes med vind på en måte som gjorde
at båtene skjøt ikke bare fremover, men at de red på langs av bølgekammen.
Dønningene rullet under dem.
73