Untitled - Tomo Trading

fingrene inn i to av hullene. Det var akkurat nok til at han fikk tak. Dt
to mennene skiftet tak, og holdt ham under fotsålene.
I et krafttak løftet Karl fra Reivik seg fikk den ene foten inn i et
innhukk i muren og fant feste. Deretter tok spenntak og klatret sakte
oppover. Da han kom til toppen klorte fingrene seg fast i kanten og han
klarte å vippe seg opp, slik at han forsvant han over kanten. Straks etter
ble et tau kastet ned.
Han visste hvor han skulle.
De to andre grep tak i tauet og klatret etter.
Da de tre mennene var kommet opp på toppen av muren, hadde
forsikret seg om at de ikke var blitt sett og at alt var stille, drog de opp
tauet og firte det ned på den andre siden.
Så klartet de etter.
Da de nådde bakken, satte de seg på huk og raskt kravlet de inn bak
noen stabler med ved, og gjemte seg.
Stillheten forble ubrutt.
Karl fra Reivik reiste seg halvt opp, og det samme gjorde han som
het Garp.
- Der står de, sa Garp, og pekte på en liten innhenging der det sto
tre hester.
- Ser ut til å være klart, sa Karl fra Reivik.
- Som lovet, sa den tredje, som også hadde reist seg.
Rett foran dem, ute på gårdsplassen, satt det et barn.
- Er det henne?
- Ja.
De tre sto som støtter skåret i stein, og lyttet. Alt var som det burde
være, stille. De listet seg frem, og stoppet. Nå var barnet bare et steinkast
unna.
- Nå, hvisket en av mennene.
Garp nikket.
Han spratt frem og la på firsprang bortover mot barnet. Uten å bryte
takten grep han tak i det, la en hånd over munnen på det og satte det
inn i armkroken. Deretter løp han bort til innhengningen der hestene
sto. De andre hadde allerede stilt seg opp ved innhengningen, hadde
åpnet grinden, og var i ferd med å leie dem ut. De var allerede sadlet,
hadde hvert sitt sverd hengende over hesteryggen.
- Kom igjen!
Karl fra Reivik hev seg opp på hesteryggen, festet den ene foten i en
stigbøyle og lente seg frem for at Garp skulle gi ham barnet. Garp ga det
7