Untitled - Tomo Trading

leder blant menn. Han måtte være en kriger, helst en høvding. Nå
gjaldt det bare å finne ham.
Inne på Gråvidda var det en annen lyttet til nattens lyder Det var
Heksen Rintzglir, dronning over riket nord for Hel. Hun rådet ikke
bare over Gråvidda, men var herskerinne over det som var av troll,
dverg og andre overjordisk skapning i området. Hun hersket også
det som var av hekser i denne blant jordens avkroker.
Nå, da hun hørte vingeslagene av ørnen som landet i Faldning,
løftet Rintzglir det magre, furete ansiktet, og stirret ut i natten.
- Nå igjen, tenkte hun.
Landskapet rundt henne var karrig. Hist og her vokste det litt
kratt og lyng men ellers var Gråvidda et snaut og urgamelt fjell som
var omkrinset av stup og steilbratte fjellvegger som dannet veggene
i flere dalføre, som igjen førte ned til havet.
Lengst inne på vidda var det en fjelnabb hvorpå det sto et lite
hus i gråstein.
Noen ville ha kalt det en sæter.
Andre visste at sæteren skjulte en hule som igjen var Rintzglirs
storstue, og våget ikke nærme seg.
Rintzglir sto inne i sin storstue. Der putret det og gikk i gryter og
det var her hun skapte det som var av heksebrygg og annet fandenskap
so hekser var kjent for å lage.
Rintzglir var den mest kunnskapsrike blant hekser.
Det var ikke den hun ikke kunne forhekse.
Nå, da hun hørte vingeslagene gikk hun inn i det lille huset, ut
på trappen, og speidet mot sør. Blikket hennes festet seg på et punkt
i retning Tåkeskaret. Mørket var for tett til at hun klarte å se; men
det var ikke nødvendig. Hun visste nøyaktig hva som var i ferd med
å skje.
Også hun fryktet denne nattlige gjesten.
- Han er her igjen, hvisket hun.
Deretter snudde hun på helen og gikk raskt inn i huset igjen og
videre inn i den innerste del av hulene som spredte seg innover i
fjellet. Der sto en diger gryte over et sprakende bål. Oransjegul røyk
oste fra gryten og boblene som steg opp til overflaten på det gråsorte
brygget brast, og kastet en kvelende stank ut i den ellers innestengte
69