Untitled - Tomo Trading

Det ville ikke bli enkelt.
Mest betenkelig var at han måtte bruke et menneske, og at alt
hang på hans evne til å lystre hans befalinger.
- Uforstandige krek, sa han til seg selv, men visste at samtidig at
det ville virke - bare han fant den rette.
Ørnen så seg om for n-te gang for å forsikre seg om at han var
alene. Skulle han bli som en av dem, mennesker, måtte ingen fatte
mistanke til hans egentlige opphav.
Samtidig begynte forvandlingen. Ørnens fjærdrakt begynte å
forsvinne og en ny kropp tok form. Det gule nebbet trakk seg tilbake
og et nytt hode grodde frem. De mektige vingene ble til armer og
gripeklørne til føtter. Til slutt sto en høy, rank mann i ørnens sted.
Han var kledd i hvitt, og en hette dekket hodet.
Var det ett ansikt det ikke var gitt vanlig mann å se, var det
dette.
Det som hadde vært et hvesende ørneskrik var blitt til en hånlig
latter som nå rullet mellom de glattpolerte veggene som var
Tåkeskaret.
Stedet het Ragnareid. Grensene skulle strekkes helt frem til Grellandet,
og skulle favne både Østvikyr, et land som lå ut mot havet
mot nord og skaret som grenset til den ene inngangen til Helheimen.
I rikets andre ende, i sør, lå Vesterlund. Dette var en mektig skog
som hadde vært der siden tidenes morgen, og som ingen kjente
utbredelsen av.
Klemt inne mot fjellene, øst om havet og Østvikyr, lå dalføret som
var kjent som Faldninr. Innerst i dalføret var det et skar, Tåkeskaret
og det var her han nå sto. Dette var innfallsporten til Gråvidda og
til Grellandet.
Ragnareid tilhørte Rigor Svarte, og som Loke allerede gjort til
en slave i Ragnareids tjeneste.
Gråvidda, som var rikets yttergrense mot Grellandet, var et fristed
både for heks som troll. Det var også et sted der gnomer og dverger
holdt til, og ikke var til plage for noen.
Et hensyn til heksen Rintzglirr var noe Loke slapp å ta.
Han smilte ondskapsfullt. Det var andre som skulle fullføre
oppgaven med å gjøre dette til en del av riket.
Mennesket Loke trengte for å fullbyrde sitt verk måtte være en
68