Untitled - Tomo Trading

for planene om at han fikk bygget sitt Ragnareid.
Men, så, i det siste hadde han fått mindre og mindre til overs for
Odins dømmekraft og han var også blitt usikker på hvor mye makt Odin
egentlig hadde.
Odin hadde gjort sine feil, men det var en tabbe at han erklærte
jorden for flat. Likeså at den var omsluttet av et hav, og at Midtjord lå
i midten.
Jorden var rund, og det var et utall av forskjellige land og de lå både
her og der, noe Odin nektet å innrømme. Dermed evnet ikke å forsvare
hverken Midtgard eller mennesket fra Jotnene når den tid kom. Dermed
visste Odin heller ikke at Jotnene hadde erobret seg frem til de ytterste
grensene Midtgard hadde mot havet, og at de lett kunne forskanse seg
i en egen enklave, ikke langt fra Åsgård, Æsenes hjemland.
Det var disse erkjennelsene som gjorde at Loke nå hadde besluttet
å begynne for seg selv, på en jord som ikke var flat. Det var også en
jord som var krinset av flere hav.
Verre var det at Odin ikke lyttet til ryktene om nye guder, og at
Kvitekrist var den egentlige blant trusslene.
På den andre siden av horisonten fra der Karl fra Reivik hadde vært
en hårsbredd fra døden, var det tre vikingeskip som satte til havs. Bak
dem lå en plyndret og hærtatt bygd, og omtrent det som var av verdi var
lastet ombord i skipene. I forstavnen på den ene sto Rasmus Rødskjegg.
På forstavnen på den andre av skipene sto Kjartan Kongsvenn mens
Jostein Hamrekors førte det tredje.
- Hva gjør vi nå, Kjarten?
- Seiler til et lite rike på den andre siden av havet, svarte Rasmus
Rødskjegg. - Jeg har hørt om det, og ingen har vært der tidligere.
- Nye beitemarker! ropte Rasmus tilbake.
- Hva heter det?
- De kaller det for Ragnareid.
63