Untitled - Tomo Trading

på vei mot Lokesons hjerte.
Dolken kom aldri så langt.
Lokeson loftet det lille sverdet, klakkete til dolken slik at den skiftet
retning, og for så å nagles til dørkarmen i det lille huset.
- Rask er du, sa Rigor Svarte og løftet sitt eget sverd.
Gudleik Lokeson sa ikke et ord.
- Ditt liv skal jeg ha! brølte Svarte, som nå presset hesten sin frem
for å klemstre både Lokeson og Karl fra Reivik mot døråpningen.
Mens Rigor Svarte løftet sverdet sitt for å legge et hugg mot Lokeson,
løftet Gudleik Lokeson armen over hodet og blottla et armbånd
han hadde rundt venstre håndledd.
Det glødet svakt.
- Du er ikke mann nok for dette, sa Gudleik Lokeson i en lav men
fast stemme.
Samtidig begynte det å blåse, og vinden økte i styrke. Den ulte inn
fra havet, presset seg opp klippen som førte opp til det lille tunet, og slo
ned over Rigor Svarte og hans menn. Både Karl fra Reivik og Gudleik
Lokeson sto uberørt.
Vinden snudde og slo med full kraft inn mot to av hestene, de som
tilhørte oppbudet. En gikk opp på to og stilet, mens den andre trakket
sidelengs mot skrenten som førte opp fra sjøen.
Vinden tvang også hesten til Rigor Svarte til å rygge. Den fortsatte
sitt press inntil alle tre hestene rygget bakover. Først mistet hestene til
Rigor Svartes ledsagere fotfeste, og skled utfor skåningen. De raste helt
ned til havet og begge ryttere ble kveistret i fallet.
- Så var det du og jeg, sa Gudleik Lokeson like kald og uaffisert.
Rigor Svarte arbeidet fortsatt med å få hesten under kontroll.
- Hva er det du vil? klarte Svarte å få frem.
- Ragnareid er mitt, var svaret han fikk.
Så, like plutselig som kan kom, var Gudleik Lokeson borte.
Loke visste at nå, etter å ha nevnt Ragnareid ved navn, at han hadde gjort
seg til kjenne. At det var flere som ville følge med i hva han foretok seg
på jordens overflate. Budskapet han hadde gitt Rigor Svarte ville snart
bli kjent, og at både Rintzglir og Zork hadde fått budskapet. Det var nå
bland dem som ville forsøke å sette en stopper for hans planener om
å etablere sitt eget rike på jorden. At han hadde planlagt at Ragnareid
skulle bli dens kjerne, var nytt for enhver, og da spesielt for Odin.
Det Loke nå fryktet mest, var at Odin ville forsøke å sette en stopper
62