29.07.2013 Views

Untitled - Tomo Trading

Untitled - Tomo Trading

Untitled - Tomo Trading

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Fra avstand så det ut som om festningen svevde som en luftspeiling,<br />

noen meter over bakken.<br />

Men den var festet til bakken, til en jord som var både skrinn og<br />

mager, og de som dyrket markene fikk nesten ikke et utkomme. Landet<br />

i riket som ble kalt Ragnareid hadde aldri vært det man kan kalle for<br />

frodig.<br />

De tre mennene fortsatte å smyge seg frem langs muren, inntil de<br />

stanset. Der var det hugget noen små fester inn i muren og en lengre<br />

oppe var en og annen stein lirket løs. De små festene var akkurat nok<br />

til at en kunne få tak, og å feste et grep.<br />

De skulle over muren, og de hadde hatt hjelp innenfra.<br />

Miriam, hustru til Kong Reit og dronning over Ragnareid, hadde<br />

våknet, bedt en av damene ta seg av barnet og så hadde hun begynt å<br />

stelle seg selv.<br />

Miriam likte denne tiden på døgnet, og spesielt de dagene da solen<br />

brøt frem over fjellene og lyste opp slettelandet rundt festningen.<br />

Det var fargespillet som fascinerte henne. Måten lyset beveget seg<br />

sakte fremover og fortærte skyggene.<br />

Dette var en slik dag.<br />

Miriam gikk ut, og var på vei ned i slåttsgården for å se til sin datter<br />

- Eldgjær.<br />

Med det samme hun kom ut på den øverste trappesatsen visste hun<br />

at noe ikke var som det burde være.<br />

- Eldgjær, ropte hun forsiktig, nærmest som en refleks.<br />

Hun var blitt urolig.<br />

- Hvor er hun? tenkte Miriam.<br />

Barnet, Eldgjær, pleide å leke ute på slåttsgården på denne tid på<br />

døgnet. Miriam fant det best å se etter.<br />

Utenfor festningen hadde de tre mennene rykket enda nærmere og<br />

nå stilte to av dem seg opp ved foten av muren.<br />

- Kom igjen! hvisket den ene.<br />

Stemmen var lav og hes og druknet i tåkedisen. Den bli likevel hørt<br />

og mennene reagerte momentant. Med innøvd presisjon og tok to av<br />

dem hverandre i armene, laget en stol. Karl fra Reivik tok sprangfart<br />

satte foten i stolen og hev seg oppetter muren. De andre løftet armene<br />

og fulgte bevegelsen. Dermed fikk de løftet ham opp over hodene sine,<br />

så høyt de bare kunne.<br />

Karl fra Reivik hadde festet blikket på to punkter ett godt stykke<br />

oppe på muren. Idet han ble løftet opp, strakte han seg og klarte å kile<br />

6

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!