Untitled - Tomo Trading

På ny krummet han ryggen, bøyde hodet og hevet hakken. Men, akkurat
idet han skulle til å senket blikket dukket det en mann opp foran
ham.
For annen gang løftet Karl fra Reivik først blikket og så hodet. Han
stirret blankt på mannen som sto foran ham. Han var kledd i hvitt, var
høy og mager, og hadde dukket frem fra intet. Hodet var dekket av
en hette slik at det var umulig å se ansiktet, og han syntes det brant et
skjærende hvitt lys i mannens øyne.
- Karl fra Reivik? spurte mannen.
Det var da Riff våknet. Den reiste seg, knurret og gikk til angrep på
mannen. Mannen trakket til en side, og før noen rakk å reagere hadde
han vippet frem et tynt sverd som han så holdt foran seg, med spissen
ned. Riff sprang rett på spissen og stakk seg på snuten. Hunden
bråstanset. Den stirret forvirret på den fremmede, spratt den rundt, og
pilte inn bak sin herre og mester. Der sto den og gneldret med sin hese
stemme.
- Vakthund? spurte mannen.
- Hvem er du? hva gjør du her?
- Mitt navn er Lokeson, Gudleik Lokeson.
- Og ...?
- Jeg er kommet for å gjøre Ragnareid til mitt eget, sa han.
Reivik senket hakken.
- Da er du på feil plass, sa Reivik.
- Egentlig ikke, sa Lokeson.
- Hva vil du?
- At du skal fortelle meg alt du vet om Rigor Svarte.
- Kongens hevner, tenkte Reivik og kjente hvordan det lille humøret
han hadde opparbeidet ble forvandlet til ekstase. Det var blikket på
mannen som ødla det hele. Det boret seg inn i ham og det var som om
han leste hans innerste tanker.
- Nei, jeg kjenner ikke Rigor Svarte, sa han.
- De har vel endelig oppdaget hvem barnet er, tenkte Reivik, videre
og visste at historien var atter en gang i ferd med å innhente ham.
- Jeg vet ingenting, svarte han.
Den magre mannen følte frykten som lå i blikket til Reivik. Det var
trass i måten han holdt hodet på, og det var tydelig at mannen ikke var
knust.
- Mitt navn er fortsatt Lokeson, sa den fremmede, og hadde en tydelig
mime til at Karl fra Reivik burde vite hvem han egentlig var.
51