Untitled - Tomo Trading
Untitled - Tomo Trading Untitled - Tomo Trading
Rasmus forsøkte å ta ett skritt frem, men rikket seg ikke. Han klarte ikke å flytte på seg. Kvinnen smålo. Så gikk det opp for ham at hun var delvis gjennomsiktig, at det faktisk var omrisset av en kvinne han så foran seg. Hun var vakker, men eldre. Hun sto både høy og rank, som en dronning. - Kom nærmere, Rasmus, sa hun. Rasmus kjente at grepet hun hadde på ham løsnet, og at han kunne ta et skritt frem. - Det er du som vil tilhøre Eldgjær, sa hun. Det kom som en blanding av spørsmål og påstand. - Du er en trollkjerring, sa Rasmus. Han ville flykte, men resten av ham ville ikke lystre. - Trollkvinne er jeg ikke, sa hun. Hun trådte frem fra skyggene slik at Rasmus kunne se henne tydeligere. Håret var ravnsvart og hang som en ramme rundt det hvite, vakre ansiktet. Øynene var preget av smerte og sorg. Hun sto faktisk som en skygge av seg selv, nesten usynlig. - Hva vil du meg!? spurte Rasmus. Kvinnen svarte ikke med det første. Hun løftet armene over hodet og sto rak. Så bøyde hun hodet bakover og hvisket en hyllest til Gråviddas herskerinne, og heksedømet nord for Hel. Deretter senket hun hodet igjen. - Jeg ville treffe deg, sa hun. Så lukket hun øynene og påkalte en stemme som kom helt innenfra Gråvidda - Hører du meg, Rintzglir? Uten at andre lyder brøt stillheten, visste kvinnen at hun var blitt hørt. Hun reiste seg sakte, så uhyre sakte. Hun gikk bort til det lille bålet og drysset en blanding av urter og tørkete småkryp over flammene. Stanken som veltet ut i rommet var vond og rev Rasmus i neseborene. Da lukten av urteblandingen trengte ned i Rasmus sine lunger, kjente han hvordan hver muskel slappet av. Han opplevde at sansene hans åpnet seg og at han kunne tenke i dimensjoner han ikke ante eksisterte. Han levde i en spådom. 46
- Hun vil hete Eldgjær, Rasmus, sa dronning Miriam, og fortsatte: - Du skal bli konge, og riket ditt vil hete Ragnareid. I dette har du ikke noe valg, for slik er skjebnen. Rasmus hørte ordene og samtidig ikke, for hun snakket til underbevisstheten hans. - Jeg er Miriam, dronning i Ragnareid, sa hun. Ordene kom med hvert åndedrag. Hun var inne i hans hjerne, leste hans innerste tanker, og la igjen nye. Innen hun var ferdig, hadde hun prentet et bilde i hodet på unggutten. Hun hadde forseglet hans skjebne. Rasmus studerte henne. Hodet hennes bevegde seg frem og tilbake, og det sorte håret vaiet, alt i myke, rytmiske bevegelser. - Ved Lokes list! Din skjebne skal fullbyrdes i Æsenes tegn. Veien du må gå blir din, og din alene. Kvinnen bøyde seg og stirret dypt inn i Rasmus øyne, som var vidåpne og stirret blankt opp i hulehvelvingen. Hun holdt hånden over hodet hans, som for å velsigne ham. - Eldgjær er min datter og du skal verne om henne. Under de følsomme hendene kjente hun at Rasmus skalv. Stemmene fra Gråvidda nådde også frem til ham. - Jeg ...! - Ikke snakk, bare lytt. En pakt holdt på å bli forseglet. - Rigor Svartes skjebne vil ligge i din hånd. Du skal hevne hans udåd og befri riket, nærmest kommanderte hun. Rasmus forsøkte å våkne. Han følte at han holdt på å bli kvalt, og følte at han måtte reise seg opp og springe. Det var imidlertid ingen utvei. Det var Gråvidda og heksedømmet nord for Hel som holdt ham. Han var tvunget til å lytte - og adlyde. - Bånd vil knyttes og Valhalls stemmer vil være din veiviser. Gjennom bevisstløsheten kjente Rasmus hvordan hjernen hans lå i glideflukt, forsøkte å favne ord og begreper og lese veien inn i fremtiden, men dronning Miriam holdt ham fast. - Bare Loke må du vokte deg for, da det er han som vil forsøke å ta kontroll din skjebne. - Jeg er bare en gutt, klarte Rasmus å stamme frem. 47
- Page 2 and 3: 2 Gråvidda Østvikyr Reifjellene R
- Page 4 and 5: Sammendrag Dette er en “Fantasy
- Page 6 and 7: Fra avstand så det ut som om festn
- Page 8 and 9: til ham. Deretter klatret også han
- Page 10 and 11: det var vanskeligst å finne svar p
- Page 12 and 13: fossefall. - For et guds forlatt st
- Page 14 and 15: - Kom! sa Garp og egget hesten frem
- Page 16 and 17: 16 Kapittel 2 Dronning Miriam Hele
- Page 18 and 19: Ingen hadde sett noe som helst, og
- Page 20 and 21: - Det er derfor de kaller det for T
- Page 22 and 23: Hun så på hendene sine. Det enest
- Page 24 and 25: sjøveien, for det hadde Rigor Svar
- Page 26 and 27: hånden for å skygge for dem og f
- Page 28 and 29: hennes. - Pappa, ropte hun stille.
- Page 30 and 31: Slik opplevde han at hver stjere in
- Page 32 and 33: lå innenfor, tilhørte heksedømme
- Page 34 and 35: gulvet, men Riff karret seg bort ti
- Page 36 and 37: der i Vesterled å gjøre. Begge ø
- Page 38 and 39: Han ville bli Rigor Svartes baneman
- Page 40 and 41: - Dagen vil komme, sa Ægir. Eldgj
- Page 42 and 43: helt inne, ennå. Solen var på hel
- Page 44 and 45: og formelig gled bortover skogbunne
- Page 48 and 49: - Din tid vil komme! Endelig slapp
- Page 50 and 51: høykant. På den ene var navnet «
- Page 52 and 53: Karl fra Reivik ga intet slikt tegn
- Page 54 and 55: - Ikke om det sto om livet! sa Eldg
- Page 56 and 57: Den bøyde hodet, lyttet, så seg o
- Page 58 and 59: Nesten i samme øyeblikk løftet Ka
- Page 60 and 61: det gikk opp for henne at Lokeson i
- Page 62 and 63: på vei mot Lokesons hjerte. Dolken
- Page 64 and 65: 64 Kapittel 5 LOKES SVIK Åsgårds
- Page 66 and 67: varte ikke lyset lenge nok. Samtidi
- Page 68 and 69: Det ville ikke bli enkelt. Mest bet
- Page 70 and 71: og mugne luften. Rintzglir gikk bor
- Page 72 and 73: En gang tidligere var Zorks rike bl
- Page 74 and 75: Slik fortsatte de innover mot land.
- Page 76 and 77: hverken drøftelser eller planleggi
- Page 78 and 79: knallrøde skjegget strittet i alle
- Page 80 and 81: lodde balansen i sitt eget liv. Hvo
- Page 82 and 83: dradt inn i et mørke og inn i en v
- Page 84 and 85: land eller han kunne holde stø kur
- Page 86 and 87: Like fort som stormen hadde begynt,
- Page 88 and 89: De hugget seg fremover og dypere in
- Page 90 and 91: - Du har klart det, hvisket ørnen
- Page 92 and 93: I samme øyeblikk som Rødskjegg tr
- Page 94 and 95: Lokeson til å komme på andre tank
- Hun vil hete Eldgjær, Rasmus, sa dronning Miriam, og fortsatte:<br />
- Du skal bli konge, og riket ditt vil hete Ragnareid. I dette har du<br />
ikke noe valg, for slik er skjebnen.<br />
Rasmus hørte ordene og samtidig ikke, for hun snakket til underbevisstheten<br />
hans.<br />
- Jeg er Miriam, dronning i Ragnareid, sa hun.<br />
Ordene kom med hvert åndedrag. Hun var inne i hans hjerne,<br />
leste hans innerste tanker, og la igjen nye. Innen hun var ferdig,<br />
hadde hun prentet et bilde i hodet på unggutten.<br />
Hun hadde forseglet hans skjebne.<br />
Rasmus studerte henne. Hodet hennes bevegde seg frem og<br />
tilbake, og det sorte håret vaiet, alt i myke, rytmiske bevegelser.<br />
- Ved Lokes list! Din skjebne skal fullbyrdes i Æsenes tegn. Veien<br />
du må gå blir din, og din alene.<br />
Kvinnen bøyde seg og stirret dypt inn i Rasmus øyne, som var<br />
vidåpne og stirret blankt opp i hulehvelvingen.<br />
Hun holdt hånden over hodet hans, som for å velsigne ham.<br />
- Eldgjær er min datter og du skal verne om henne.<br />
Under de følsomme hendene kjente hun at Rasmus skalv. Stemmene<br />
fra Gråvidda nådde også frem til ham.<br />
- Jeg ...!<br />
- Ikke snakk, bare lytt.<br />
En pakt holdt på å bli forseglet.<br />
- Rigor Svartes skjebne vil ligge i din hånd. Du skal hevne hans<br />
udåd og befri riket, nærmest kommanderte hun.<br />
Rasmus forsøkte å våkne. Han følte at han holdt på å bli kvalt,<br />
og følte at han måtte reise seg opp og springe. Det var imidlertid<br />
ingen utvei. Det var Gråvidda og heksedømmet nord for Hel som<br />
holdt ham.<br />
Han var tvunget til å lytte - og adlyde.<br />
- Bånd vil knyttes og Valhalls stemmer vil være din veiviser.<br />
Gjennom bevisstløsheten kjente Rasmus hvordan hjernen hans<br />
lå i glideflukt, forsøkte å favne ord og begreper og lese veien inn i<br />
fremtiden, men dronning Miriam holdt ham fast.<br />
- Bare Loke må du vokte deg for, da det er han som vil forsøke<br />
å ta kontroll din skjebne.<br />
- Jeg er bare en gutt, klarte Rasmus å stamme frem.<br />
47