Untitled - Tomo Trading

Rasmus forsøkte å ta ett skritt frem, men rikket seg ikke. Han
klarte ikke å flytte på seg.
Kvinnen smålo.
Så gikk det opp for ham at hun var delvis gjennomsiktig, at det
faktisk var omrisset av en kvinne han så foran seg. Hun var vakker,
men eldre. Hun sto både høy og rank, som en dronning.
- Kom nærmere, Rasmus, sa hun.
Rasmus kjente at grepet hun hadde på ham løsnet, og at han
kunne ta et skritt frem.
- Det er du som vil tilhøre Eldgjær, sa hun. Det kom som en
blanding av spørsmål og påstand.
- Du er en trollkjerring, sa Rasmus.
Han ville flykte, men resten av ham ville ikke lystre.
- Trollkvinne er jeg ikke, sa hun.
Hun trådte frem fra skyggene slik at Rasmus kunne se henne
tydeligere. Håret var ravnsvart og hang som en ramme rundt det
hvite, vakre ansiktet. Øynene var preget av smerte og sorg. Hun sto
faktisk som en skygge av seg selv, nesten usynlig.
- Hva vil du meg!? spurte Rasmus.
Kvinnen svarte ikke med det første. Hun løftet armene over
hodet og sto rak. Så bøyde hun hodet bakover og hvisket en hyllest
til Gråviddas herskerinne, og heksedømet nord for Hel.
Deretter senket hun hodet igjen.
- Jeg ville treffe deg, sa hun.
Så lukket hun øynene og påkalte en stemme som kom helt innenfra
Gråvidda
- Hører du meg, Rintzglir?
Uten at andre lyder brøt stillheten, visste kvinnen at hun var blitt
hørt.
Hun reiste seg sakte, så uhyre sakte. Hun gikk bort til det lille
bålet og drysset en blanding av urter og tørkete småkryp over flammene.
Stanken som veltet ut i rommet var vond og rev Rasmus i
neseborene. Da lukten av urteblandingen trengte ned i Rasmus sine
lunger, kjente han hvordan hver muskel slappet av. Han opplevde
at sansene hans åpnet seg og at han kunne tenke i dimensjoner han
ikke ante eksisterte.
Han levde i en spådom.
46