Untitled - Tomo Trading

- Og jeg sverger ved Odins hode at jeg aldri vil svike deg, og at
heller ikke jeg vil gjøre deg vondt, sa Kjartan.
Det var Rasmus som ble grepet av høytidligheten rundt den lille
seremonien, og fortsatte:
- Jeg skal forsvare deg mot fiender.
- Jeg skal forsvare deg mot fiender, gjentok Kjartan.
- Om jeg så må kjempe til døden.
- Om jeg må kjempe til døden.
- Da har vi et blodbånd.
- Livet ut, sa Kjartan.
Aldri tidligere hadde guttene følt så sterkt for hverandre.
Da går vi, sa Rasmus.
På veien hjem snakket de dypt og alvorlig om farene som lå der
ute, om det å dra i Vesterled, og hvorden de ville kunne hevde seg
i kampen om å overleve.
- Vi trenger gudene på vår side, sa Kjartan.
- For a bli like sterk som Thor?
- Eller å ha like mye visdom som Odin.
- Enn så slu som Loke? sa Rasmus.
- Hverken Vesterled eller noe annet mål vil kunne stå imot.
- Og vi vil bli rike!
- Råde over en hærskare menn og en flåte med skip.
- Da skal jeg ha en dronning som er like vakker som Frøya,
konstaterte Rasmus flatt.
- Ingen kan være så vakker, sa Kjartan.
- Og ingen er mer djevelsk enn Loke! lo Rasmus.
Rasmus fulgte Kjartan mesteparten av veien hjem, og så fortsatte
han opp mot sitt eget. De bodde på to små garder, som begge var
klemt inne mellom fjell på den ene siden og havet på den andre.
Guttene hadde normalt sitt svære strev med gjøremål og plikter, men
de hadde også tid til hverandre.
Gårdene ga et magert utkomme, og det var også vanlig at den
eldste reiste ut, eller ble giftet bort, for da ble det mindre magert for
de andre.
Rasmus visste at også han måtte bort og ut, men at tiden ikke var
41