Untitled - Tomo Trading

- Dagen vil komme, sa Ægir.
Eldgjær lyttet, men forsto ikke budskapet.
- Hva er det du forsøker å si meg? spurte hun.
- Du vil bli fri, Eldgjær, svarte havet.
Eldgjær forsto ikke havets språk, eller kunne lese dets budskap.
Dette på tross av at bølgene som ble slått mot klippene ga fra seg
en sjøsprøyt som igjen ble båret opp og la seg som salt dugg over
henne.
- Dagen vil komme, hvisket Eldgjær.
Hun var så uhyre sårbar.
- Han vil ikke være slave av vinden og han vil heller ikke tjene
Vallhal, fortsatte vinden å fortelle henne.
Mens vinden hadde Eldgjærs udelte oppmerksomhet skummet
det i bølgekam etter bølgekam.
- Vokt deg for Loke og Lokes veier, sa havet.
Etter at guttene var tørre kledde de på seg igjen. De hentet sverdene
sine og sprang over heiene. De stoppet en halv, speidet over horisonten
og håpet på å se et skip eller to i det fjerne.
- Vi må være venner for livet! sa Kjartan.
- Vi kan forsegle det i blod.
- Et blodbånd?
- Ja, det gjør vi, sa Rasmus og tok frem en liten kniv.
- Du vet at det er for evig og alltid.
- Ja, sa Rasmus.
Så rispet han seg selv på forarmen slik at den trakk blod, og ga
kniven til Kjartan.
- Du også.
Kjartan tok kniven, la den mot den myke huden og dro den til
seg. Knivbladet etterlot en lyserød stripe på tvers av forarmen, som
sakte fyltes med blod.
- Nå, sa Kjartan.
- Nå, sa Rasmus.
Blod piplet til overflaten også her. De la de to sårene mot hverandre,
og presset dem sammen.
- Jeg sverger ved Odins hode at jeg aldri skal svike deg eller gjøre
deg vondt, sa Rasmus.
40