Untitled - Tomo Trading

Han ville bli Rigor Svartes banemann.
- En dag vil du komme, hvisket hun høyt.
Det eneste hun var sikker på var at han ville løfte henne ut av
fortvilelsen hun levde i, og ri avgårde med henne.
Enten det, eller han ville spidde Rigor Svarte til en vegg, slik at
hun kunne ta en grufull hevn.
- Må du komme! var bønnen som krysset hennes lepper hver natt
innen hun sovnet.
Uten å nøle skrelte de to guttene av seg klærene og stupte uti. Vannet
var iskaldt, og kulden rev som kniver inn i de spinkle guttekroppene.
Men guttene enset det ikke. Leken hadde nå endret karakter. Nå
rømte de fra brennende skip og de kjempet mot et frådende hav. De
svømte inn mot land, der brenningen sto høyt til værs, og så svømte
de ut igjen.
Begge var fast bestemt på å bli krigere, der ingen bragd var for
stor.
- Jeg skal redde kvinner i nød, sa Rasmus.
- Jeg skal vinne skatter og rikdom, sa Kjartan.
Så kappsvømte de utover viken og ut mot det åpne havet. Der
stoppet de, lå som to små hoder i det blåsvarte havet, og stirret ut i
den store uendelighet som lå foran dem.
- Tro hvilket kongedommer som ligger der ut? spurte Kjartan.
- Ett med både hekser og troll, sa Rasmus.
- Tror du av vi vil erobre dem?
- Slik av vi kan bli konger? spurte Rasmus.
- Kom, vi svømmer inn igjen, sa Kjartan.
På ny kappsvømte de, bare at nå var det inn mot land. Atter en
gang måtte de ri brenningene, vippe seg opp på svaberget og så
springe rundt på det lille jordet for å få varmen i seg igjen.
Deretter la de seg til tørk. Begge var blå i huden og skalv og
hakket tenner.
- Finnes det virkelige drager og hekser? spurte Kjartan.
- Selfølgelig! Sa Rasmus.
Solen var begynt å varme.
38