Untitled - Tomo Trading

Det at horisonten lå så langt borte, gjorde at dette var stedet hun
hentet trøst for et liv som gikk henne imot. Det var også stedet som
ga næring til hennes drømmer. Hun hadde det med å ta lange turer.
Av og til gikk hun inn i de dype skogene. Andre ganger førte turene
henne opp i fjellene som krinset det lille riket, og hun forsøkte å finne
tilbake til garden til Karl fra Reivik, der hun hadde vokst til, men
uten hell. Et annet sted hun søkte til, var en fjellnabb der kunne hun
se utover vidda og bort til en fjellkjede som lå enda lengre borte.
Det Eldgjær ikke visste, var at hun var aldri alene. Uansett hvor
hun gikk, ble hun våket over. Om det ikke var skapaningene som
holdt til i de dype skoger, var det skogen selv. Her var det blader og
grener som hvisket til trekronene, og som hvisket videre.
Budskapet om å våke over henne kom fra Heksen Rintzglir, som
ikke bare hersket over heksedømmet nord for Hel, men som også
hadde tatt dronning Miriam i lære.
Rintzglir var det få, eller ingen, som våget å trosse.
Piken, som speidet utover havet, hadde sine drømmer, og de gikk
på å komme seg bort. Hennes foreldre var døde, og hennes stefar,
Rigor Svarte, regjerte over Ragnareid.
Han var konge.
Hun hatet ham.
Eldgjær hadde vært vitne at Rigor Svarte hadde drept Kong Reit,
og at han hadde hugget ned Karl fra Reivik, som hun hadde vokst
opp til å betrakte som sin far.
Hun hadde også hørt om hvordan hun, som ettåring, var blitt
bortført av tre menn, og hun antok at det var Rigor Svarte som sto
bak denne udåden også.
Om sin mor, dronning Miriam, visste Eldgjær lite, bortsett fra
at hennes bortførelse hadde knust hennes hjerte, at hun hadde dratt
på leting, og aldri kommet tilbake.
Hun ga Rigor Svarte skylden for dette også.
Avstanden til Rigor Svarte var til å ta og føle på, og han følte
den. Det var også derfor Eldgjær holdt seg til seg selv, gikk alene.
Men, i sine drømmer, så hun sin redningsmann for seg. Han var
en høy og mørk ridder, med et brennende blikk. Han kunne bevege
seg like smidig som en katt, og være slu som en rev. Han ville ha
styrken til ti mann, og kjempe som en fjellkatt.
37