Untitled - Tomo Trading

anet vei inn i de innerste deler av Festningen. Der banet han vei inn i
tronsalen.
Den første Kjartan Kongsvenn fikk øye på, var Jostein Hamrekors.
Da Hamrekors fikk øye på Kjartan Kongsvenn kjente han frykt som
han aldri hadde kjent det tidligere. Han formelig frøs, skrekkslagen.
Han bare sto der, rett opp og ned, og klarte ikke å bevege en muskel.
Han klarte heller ikke å rope eller skrike.
Kjartan Kongsvenn gikk rett opp til mannen, løftet en dolk ut av
sliren hans og i en glidende bevegelse kjørte han den opp gjennom
mannens underkjeve og boret den inn mannens hjerne.
Han fullførte arbeidet pilen ikke hadde gjort.
Jostein Hamrekors seg sammen og skled av knivbladet.
Kongsvenn bøyde seg, tørket av dolken og så reiste han seg i full
høyde. Han tok ett nytt sett med skritt, gikk bort til en tung eikedør, og
rev den opp døren.
Den åpnet vei inn i tronsalen.
Han tok ett skritt inn i rommet.
Hulda Rigorsdatter satt på gulvet, borte i det borterste hjørne.
- Du? sa hun.
- Ja, jeg, svarte Kjartan Kongsvenn.
Han holdt fortsatt dolken i hånda.
Rasmus Rødskjegg hadde fått nok av kreftene tilbake til at han kunne
bevege armer og ben. Han klarte å løfte seg i sengen slik at kan kom
opp i sittende stilling.
- Ringen! sa han og så hvordan det edle metallet satt rundt fingeren
hans.
- Velkommen tilbake til livet, Rasmus, sa stemmen til Alvekongen.
- Dette er ikke det liv jeg ønsker, sa Rasmus Rødskjegg.
- Du er den utvalgte! gjentok Alvekongen.
- Jeg har sagt at jeg vil være fri både av deg, av Gudleik Lokeson
og den makten dere har over meg.
- Du er konge, og det er ringen som holder liv i deg, gjentok Alvekongen.
- Vi får se! sa Rasmus Rødskjegg.
Atter en gang tok Rasmus Rødskjegg av seg ringen og denne gangen
slengte han den over halve rommet.
- Så lite du egentlig forstår, hvisket Alvekongen
338