Untitled - Tomo Trading

gang å be alvene om hjelp.
Han hadde en plan som måtte fullbyrdes dersom han skulle redde
stumpene av sitt Ragnareid.
For at ringen aldri mer skulle skulle komme på avveier skulle den
støpes om. Den nye ringen skulle tjene Æsene og lytte til Odins ord.
Dens bærer skulle tjene Odin.
Alvekongen likte det ikke, men for å holde Zork utenfor Vesterlund
ville han gjøre nesten hva som helst.
Han fulgte Lokes befaling.
Rasmus Rødskjegg hadde sviktet, så nå gjaldt det å finne en ny
ringbærer. En som kunne fullbyrde hans verk.
Da ringen endelig var støpt om tok ørnen den på nytt i nebbet og
fløy tilbake til festningen. Der forvandlet den seg til en rotte, og løp
ned i festningens indre.
I et fangehull, skult inne bak en diger steinblokk, lå Kjartan Kongsvenn.
Den store rotten gikk bort til ham, satte seg opp på bakbeina, og
bød frem den nye ringen.
Kjartan Kongsvenn kjempet fortsatt for sitt liv. Han lå i halvørske
og feberriene var der enda. Han klarte ikke helt å fokusere blikket.
Smertene var der fortsatt.
- Skulle han slå etter den, eller bare la den være?
Det var noe ved øynene. De lyste makt og ære som kunne ha tilhørt
en av Æsene. Hele rotten var nesten guddommelig, og ringen den holdt
hadde en egen tiltrekningskraft.
- Hva vil du? hørte han seg si.
Han klarte å rekke frem armen. Lyset i rottens øyne ble hvitt, og
fikk et sølvgrått skjær. Kongsvenn husket den gamle mannen ute på en
klippe som lå helt ute ved havet.
- Gullik, hvisket han.
Lyset i øynene på rotten på ble mer intenst, det var akkurat som om
den smilte.
Kjartan Kongsvenn gjenkjente også ringen, og lukket sin hånd om
den og gjorde den til sin egen.
Varme. Det var som om Kongsvenn trakk krefter fra intet og sakte
klarte han å reise seg. Zork evnet ikke å nå inn til Kjartan Kongsvenn,
til det var mannens sinn for sterkt.
Nye krefter strømmet til. Rotten snudde seg, og gjorde tegn til at
Kjartan Kongsvenn skulle følge ham.
- Kom! var det som om den sa.
336