Untitled - Tomo Trading

satte av en egen landingsplass i utkanten av skogen.
Med det samme ørnen landet fikk alvene den til å tømme lungene.
De tok den kalde vinterluften, og så tok de den med seg ned i sine
underjordiske verksteder og der brukte de sine evner som smeder og
trollbindere til å låse trollkraften i luften og å trekke kimen ut av den.
Så forsøkte de å samle den igjen.
Det var vanskeligere.
Gang på gang måtte ørnen fly til Isengard for å hente mer luft. Problemet
til alvene var at luften som Loke hadde med tilbake var så kald
og sprø at den ikke lot seg føye med alvenes verktøy. Så fant de ut at
ved at luften ble tilført varmen fra hjertet til en spurv ble den så myk
og smidig at den kunne formes.
Endelig, etter en tid som ikke var målbar, klarte de å gjøre den så
føyelig at de kunne forme den.
Det de klarte var å lage en ring av senvinterens vårluft, og den var
beregnet på Hulda Rigorsdatter.
Da ringen endelig ble ferdig, brakte alvene den til utkanten av
Vesterlund for at Loke skulle se den.
Gudleik Lokeson tok imot ringen og holdt den opp mot lyset. Det
trengte inn i ringens dybde, lekte med den sønderknuste luften som var
hentet fra Isengards indre kjerne, og sprengte den ut igjen.
Loke var målløs. Maken til farvespill hadde han aldri sett.
Plutselig kom solen frem fra baken skyk og skar en solstråle ned
gjennom de mektige trekronene som skygget over Vesterlund. Den skar
inn i ringen og lyset den kastet tilbake, var i alle regnbuens farger. Det
var så praktfullt at til og med Loke ble fristet til å trekke ringen innpå
fingeren for å gjøre den til sin egen.
Alvekongen så fornøyd ut.
- Var det dette du ville ha? spurte han.
Gudleik Lokeson var fornøyd, men han hadde dårlig tid. Han gjorde
et kast med hodet, ble innhyllet i en sølvgrå dis og da den oppløste
seg sto ørnen i Lokes sted. Den tok ringen i nebbet og satte kurs for
Ragnareid og festningen.
Da ørnen nærmet seg Ragnareid kjente den hvordan vondskapen
lå som et teppe over landet. Det var kraften av Satans utstråling som
møtte den.
Den innså at dette bare var en annen vri på hvordan Zorks evnet å
bruke sine krefter, og enset det ikke. Den fløy rett inn i tronsalen og la
fra seg ringen. Deretter fløy den opp under gavlene og satte seg til å
334