Untitled - Tomo Trading

Der og da bestemte han seg for at Hulda Rigorsdatter og hennes
lille menighet skulle rykkes opp ved roten.
Han innså også at dersom ikke Kjartan Kongsvenn fikk ringen
tilbake, var det to som ville dø.
Det var ikke nok krefter igjen i Rasmus Rødskjegg til at han ville
overleve.
Kjartan Kongsvenn åpnet øynene igjen. Han kjente en fuktig klut mot
pannen og at såret ble stelt. Det at noen var der, ga omsorg, lindret
smertene.
Han forsøkte å orientere seg.
- Var han i Valhall? Var det guden Loke som hadde snakket til
ham?!
Han så omrisset av Grimm Varøye som var bøyd over ham, og som
holdt den kjølige kluten på pannen hans. Han husket ordene til Loke.
- Jeg må leve! tenkte Kjartan Kongsvenn, og verket etter hevn.
Tanken var ikke før tenkt enn at han ble borte igjen.
Samme natt var det en ørn som lettet fra en karrig liten gard helt ute ved
havet. Den fløy først innover til Ragnareid Festning, hvor den satte seg
på toppen av utkikståret som steg opp fra festningens midt. Den lyttet
til vinden, og visste at Kjartan Kongsvenn lå nede i ett av de dypeste
fangehullene, og at han var døden nær.
Gudleik Lokeson forsto at nøkkelen til liv for de to mennene lå i de
to ringene. Han innså også at han trengte alvenes hjelp.
- Å møte svik med kløkt, sa ørnen idet den lettet og la seg på glideflukt
over Vesterlund.
Der lot Alvekongen guden fra Asgard få et glimt inn i deres verden;
men å lande skulle den ikke få.
- Du er blitt forrådt av din egen sluhet, sa Alvekongen til ørnen som
kretset over trekronene.
- Og din lek med skjebnen har nære på tatt livet av ham.
- Dete hindret i det minste at du fikk bygge ditt rike.
- Og så nå har vi fått en mektigere fiende.
- Du mener Satan?
- Nei, jeg mener Kvitekrist.
- ... og hvorfor er Han en fiende.
- Fordi at han kommer til å fortrenge alle de gamle veiene. Han
kommer til å få mennesket til å vende seg mot en ny og allmektig Gud,
332