Untitled - Tomo Trading

Poenget, Rasmus Rødskjegg, er at du døde faktisk i samme øyeblikk
du satte foten innenfor Vesterlunds grenser.
- Og dere har latt meg leve ...!
- Du har vært død mange ganger, Rasmus; men hver gang har vi gitt
deg livet tilbake.
- Armbåndet!
- Først var det sverdet og så var det er armbåndets kraft holdt deg i
live. Nå var det ringen som skulle gjøre det.
Mens Rasmus Rødskjegg atter en gang var i Alvekongens vold,
våknet Eldgjær. Hun så ned på Rasmus Rødskjegg. Han lå som før,
uten forandring.
- Du må leve, Rasmus, sa hun.
- Du kan herske, sa ringen.
Eldgjær reagerte på tankene som presset seg frem i henne, og det
var et innfall som fikk henne til å ta av seg ringen og å tre den innpå
Rasmus Rødskjeggs finger.
Steinen, som var nedfedt i ringen, mørknet.
Den følte seg forrådt.
Nå gjaldt det å konsentrere hele sin makt på den andre ringen, den
som ble båret av Hulda Rigorsdatter.
Kjartan Kongsvenn våknet i et fangehull langt nede i festningens indre.
Smertene jóg gjennom kroppen hans. Gjennom feberriene merket han
at luften var tung og muggen. Eimen av surt, råttent kjøtt var overalt.
Kampviljen hadde ikke latt seg knekke, han måtte kjempe for livet
sitt.
Grimm Varøye hadde slept den tunge bylten inn i hulen hvor han
samlet de døde. Først der våget han å trosse dronningens vilje og åpnet
bylten. Han så at Kjartan Kongsvenn svevde mellom liv og død.
- Satans kvinne! hvisket han.
En gang hadde Kjartan reddet Varøyes liv. Han kunne ikke bare la
ham dø.
Grimm Varøye slepte Kongsvenn lenger inn, og gjemte ham inne i
et lite rom han hadde oppdaget inne bak en steinblokk.
Så begynte han å pleie ham.
Han drog ut sverdet og så at Kjartan Kongsvenn hadde fått to store
gapende hull, en på hver side. Begge satt i sideflesket, slik at han ikke
var dødelig såret.
Men å dø, det kunne han fremdeles gjøre.
330