Untitled - Tomo Trading

Nå, uten ringen, og med at Thors armbånd godt begravet ett eller
annet sted i Vesterlunds dype skoger var Rasmus Rødskjegg en fri mann,
trodde han.
- Til og med Zork er jeg kvitt, sa Rasmus.
Så begynte kroppen å riste igjen, men denne gang var anfallet så
kraftig at knærne svikte ham. Han ség ned i knestående. Så slo lammelsene
ut i kroppen slik at han ikke kunne bevege hverken armer eller
bein, og han kunne heller ikke snakke.
Eldgjær sprant til og forsøkte å støtte ham.
- Ringen!!
Ringen hadde allerede begynt å spre sin varme ut i kroppen til
Eldgjær, og arbeide med å nå inn til hennes sinn.
Inne i seg visste han måtte gripe tak i ringen og å holde den, men
den var utenfor rekkevidde.
- Ringen!!
Formaningen til Alvekongen var som naglet i Rasmus Rødskjeggs
underbevissthet. Han måtte, på en eller annen måte, få rørt ved det kalde
metallet.
- Ta aldri av deg ringen, og du vil dø!
- Rasmus!!
- Du kan herske over liv og død. Du kan bygge et rike, sa ringen til
sin nye bærer.
Rasmus Rødskjeggs hjerne var klar, men han kunne ikke bevege
en muskel. Han klarte ikke å ytre et enenst ord, og blikket var stivt og
han stirret rett frem. Av og til klarte han å blunke og å hive etter luft.
- Hva er det, Rasmus?! spurte Eldgjær.
Rasmus Rødskjegg bare sto der. Han hørte sine egne tanker, og
opplevde at han atter en gang ble løftet opp og båret over Vesterlund, at
Alvekongen hørte hans bønn om hjelp. I det fjerne hørte han Eldgjærs
stemme:
- Hva er det, Rasmus? Jeg trenger deg, hvisket hun.
- Du kan styre over Ragnareid. Du kan lede menn, sa ringen.
Eldgjær strammet sitt grep om Rasmus Rødskjegg og støttet ham slik
at han kom seg på beina igjen. Deretter leide hun. Rasmus Rødskjegg
fikk stabbet en fot fremfor den andre mens han klarte å gå bort til det
lille huset. Der klarte Eldgjærr å leiede hun ham ikk og fikk ham lagt
på sengen. Det var den samme sengen hvor Rasmus Rødskjegg hadde
ligget dengang da marerittene hadde herjet som verst.
328