Untitled - Tomo Trading

Han stanset hesten, satte henne ned og hoppet selv av hesteryggen.
Eldgjær slapp ikke taket hun hadde rundt halsen hans.
- Du lever, sa hun
- Klart jeg lever, mumlet Rasmus Rødskjegg, usikker på hva hun
mente.
- Kjartan fortalte as Rigor Svarte hadde drept deg, at du var blitt
stekt levende i Hels varme og etterpå frosset ihjel av Isengards kulde.
- Hva er det for noe tull? spurte han.
- Kjartan så at du døde, Rasmus ...
- Det var ikke Rigor Svarte men Zork som gjorde festingen om til et
levende inferno, og deretter kledde han den iblåis, sa Rasmus Rødskjegg
kontant, nå irritert, og fortsatte:
- Alt er innbildning. Det er et fantasispinn. Ingenting av det var
virkelig.
- Hva mener du?
- Jeg er kommet til at dersom en ikke tror på slike ting, opphører de
å eksistere.
- Du mener at Zork og presteskaren i Faldnir er oppspinn, sa Eldgjær
som nå hadde sluppet taket hun hadde om halsen hans og konsentrerte
seg om barnet.
- Det er akkurat hva jeg mener. Alt er fantasispinn.
- Du har vært borte i to år og nå kommer du hjem og sier at alt er et
fantasispinn!
Underleppen hennes dirret og hun ble hvit i munnviken. Hendene
hennes skalv. Rødskjegg så at hun, når som helst, kunne bryte ut i
gråt.
- To år? sa Rasmus Rødskjegg spørrende.
Han så seg forvirret omkring.
- Hva mener du med to år?
- At det er to år siden du forlot Østvikyr.
- Jeg kan ikke ha vært borte i to år, sa han.
- Det er to år siden to salet hesten din og red inn i Faldnir, sa hun
og holdt frem barnet.
- Her, se!
- Hvem er det?
- Han er din, sa hun.
Rasmus Rødskjegg kjente at han ble svak i knærene og gikk bort til
en stubbe og satte seg.
- Hva mener du med at han er min?
323