Untitled - Tomo Trading

lå innenfor, tilhørte heksedømmet nord for Hel.
- Hva betyr det for henne?
- Ikke noe å bry deg om, sa Loke.
- ... men hun er min dronning!
- Det er Zorks rike, og hun har vandret ned til inngangen til Hel
av egen fri vilje. Jo mindre vi snakker om det, desto bedre, sa han, og
fortsatte:
- Kvinnens lodd er å lide, og hun har lidd.
- Hun har lidd, konstaterte Reit.
- Der, sa Loke, og pekte inn i det fjerne, som for å avlede spørsmålet.
- Der holder Jotner til.
- Et krigersk folkeslag eller gudeemne, om en vil.
- Det er spådd at de, en dag, vil angripe Åsgard, overvinne Valhall,
og fullbyrde Ragnarokk, tidenes ende.
- Jeg kjenner mine sagn, sa Kong Reit.
Kong Reit oppdaget at han hverken snakket eller førte tanker. Alt
som ble tenkt eller sagt, skjedde i form av bilder, og Loke leste hvert
enda ord. Mellom Reit og Loke gikk det en glidende strøm av kunnskap.
Det fløt, i en stadig strøm, fra en sjel til en annen. Det slo Reit at Loke
brukte dette øyeblikk, som kunne ha vart i en evighet, til å tømme Reit
for alt han visste om Ragnareid, og dette uten at en eneste tanke ble
tenkt.
Samtidig fikk Reit del i noen av Lokes tanker, men ikke mer enn
hva passet Loke å meddele.
Guden Loke evnet å forvaldle seg til menneske og tilbake til gud. Han
ville innta Ragnareid, og han ville forebygge Valhalls undergang.
Hvordan enn Loke gjorde det, forsto ikke Reit helt, men han klarte
å bruke kraften som holdt ham samlet, som en formløs sky ute i verdensrommet,
og bringe seg tilbake til et slags liv. Han var ikke men
på samme tid var han. Han levendegjøre seg selv. Kong Reit opplevde
hvordan Loke hadde klart å samle sin energi og forvandle seg selv til
en ørn.
Han kunne også gjøre seg om til et menneske.
- Hva gjør vi nå? spurte Reit.
- I kveld vil de som har hatt en hederlig død innta sine plasser ved
Odins side, og feste, drikke og slåss natten igjennom.
- I Valhall?
- I Valhall! sa Loke.
32