Untitled - Tomo Trading

Kongsvenn lå like urørlig. Ansiktet var avslappet og han sov tungt.
Hamrekors løftet sverdet og hevet det høyt over hodet. Han måtte ikke
bomme. Han ville få bare en sjanse.
Hulda Rigorsdatters øyne lyste forventningsfullt. En uhemmet følelsen
av ondskap steg i henne. Steinen som var nedfelt i ringen begynte
å lyse. I et brøkdel av et sekund følte hun en intens nærhet med Satan
og hele hans rike. Hun visste også at Gråvidda fulgte med henne, og
hun så heksen Karnir rett inn øyne.
Heksen Karnir fulgte med i hva som foregikk. Hun satt spent over
den lysende krystallkulen. Sakte senket hun hodet og løftet det igjen,
som om hun nikket.
Hulda Rigorsdatter etterapet de samme rolige bevegelsene.
Jostein Hamrekors tok det som et signal.
- Din befaling er gjort, sa han inne i seg.
Ringen lyste kraftigere. Hulda dreide på hånden og den tynne lysstrålen
skar innover i sovekammeret. Hamrekors spente opp døren,
spratt frem samtidig som han holdt det tunge sverdbladet foran seg. Han
våget ikke heve det over hodet, for å gi et drepende hugg, da det ville
ta for lang tid. Han var tenkt å spidde Kjartan Kongsvenn til døde.
På tross av at han sov, var Kjartans sanser vidåpne. Han følte uroen
og bråvåknet idet Hamrekors sparket inn døren. Han fikk et glimt av
Jostein Hamrekors som kom stormenede mot ham, men det var lenge
siden han hadde vært i kamp. Han kastet seg rundt men ikke fort nok.
Det var for sent. Jostein Hamrekors var allerede over ham og det
tunge bladet hadde spiddet ham til sengen.
Kjartan Kongsvenn lukket øynene og med begge hendene grep han
om sverdbladet. Han forsøkte å dra den ut igjen men vekten av Jostein
Hamrekors, som presset på i den andre enden, var for mye. Han oppnådde
bare at bladet skar han inn i håndflatene.
Kjartan Kongsvenn måtte løsne grepet grepet han hadde om sverdbladet.
Dypt inni ham tok et smerteskrik form; men han ville ikke gi
dem gleden av å høre det. De skulle heller ikke få høre ham be om
nåde. Han lot hendene gli livløst ned og legge seg pent ved hans side.
Den eneste muligheten han hadde, var å spille død.
- Tok du ham!? spurte Hulda Rigorsdatter.
- Agggga! svarte Jostein Hamrekors, men det var en aning tvil i
stemmen.
- Er du sikker!?
Hamrekors nikket.
317