Untitled - Tomo Trading

Hva hadde hun å gi? Hvordan skulle han bli hennes?
Det var som om skikkelsen hørte henne. Han tok et skritt frem og
det lyste varmt i øynene hans. Stemmen hans var grøtet og hun klarte
ikke å skjelne ordene. Hun trodde at han sa:
- Ta imot meg, Hulda Rigorsdatter?
- Ja! jublet hun.
Et nytt sett med grøtede ord, som hun heller ikke forsto.
- Da må din hyllest vendes mot meg, din nye gud, trodde hun at han
sa.
- Hva skal jeg kalle deg?
- Satan, sjelens gud!
- Jeg er din tjener! hvisket hun.
Spenningen hadde bygget seg opp slik at hun skalv og ringen dirret
på hånden hennes. Inne i hulen på Gråvidda strammet Heksen Karnir
grepet om krystallkulen.
- Lytt, Hulda Rigorsdatter!
Ville Hulda Rigorsdatter adlyde? Kunne Gråvidda erobre sjelen til
sin arving?
Jostein Hamrekors, som fortsatt sto utenfor, skjønte ingenting av det
han så. Hulda krøp bortover gulvet og ropte noe han trodde var «min
Satan, min Satan». Så reiste hun seg og la seg opp i sengen igjen.
- Er det meg hun vil ha? tenkte han.
Så bestemte han seg.
Jostein Hamrekors rettet ryggen, listet seg over gulvet og med
lydløse skritt gikk han bort og stilte seg opp ved siden av sengen hennes.
Hulda Rigorsdatter hadde sin funnet fred. Atter en gang skulle hun bli
kvinne. Hun hadde ikke bare fått kontakt med sitt indre, men også med
seg selv. Hun kjente at hun verket i brystene og at innsiden av lårene
dirret i spenning.
Hun var kåt.
Sakte lot hun hendene gli nedover kroppen. Der, i mørket, kunne
hun ligge i fred og nyte spensten i sin egen kropp. Brystene var faste
og magen var så flat og hard.
-Lucifer!
Hendene hennes vandret videre. Hun følte hvordan det brant i skjødet
og hun måtte befri spenningen som hadde bygget seg opp i henne.
- Kom til meg, min gud, hvisket hun.
312