Untitled - Tomo Trading

Hun fikk ikke sove og gikk ut i den kjølige natteluften.
Månen sto full og selvlysende midt på den mørke nattehimmel. Hun
betraktet ringen. Jo, den satt like levende på hånden hennes, og øyet
lyste mot henne.
Bak henne, i skyggene, sto en mann. Jostein Hamrekors betraktet
henne. Kroppen hennes var så sval og flott. Hoftene presset mot kledet
og en lett bris ga liv til det.
Hva hadde han ikke gitt for å kunne ta henne, kjærtegne huden hennes.
Han forestilte seg at han førte hendene opp over de fyldige brystene,
lot dem gli nedover og lukket dem rundt de frodige rumpeballene.
Svette brøt frem i pannen. Han åpnet øynene. Hun sto fremdeles
foran ham. Brystene presset mot det tynne stoffet.
Følte hun nærværet hans?
Han ville ta et skritt frem, men våget ikke. Frykten for Kjartan
Kongsvenns vrede holdt ham tilbake.
Hulda Rigorsdatter gikk tilbake til sovekammeret og la seg igjen. Hun
trykket ringen mot brystet og drømte. Hun skulle ta guden Lucifer til
seg og gjøre ham til sin. Mørke skygger danset bak lukkede øyelokk;
og de var virkelige nok.
Var det skyggen til guden Lucifer som kom til henne?
Fra det mørke riket innenfor Hels porter steg han opp for å trekke
kraften av lyset som brant i hennes sjel. Hulda Rigorsdatter følte at han
kom og ble fylt av ekstase. Han var høy og mørk. Øynene lyste ild og
to store svarte vinger løftet seg over ham.
Hulda Rigorsdatter ble kald. Det var en viss redsel som knøt seg i
henne, men hun våget ikke slippe øyeblikket. Hun rakte hun frem armene,
åpnet dem,som for å trykke ham til seg, men den mørke skyggen
trakk seg unna.
Motpolen til Kvitekrist var ikke den som gjorde knefall for en dødelig.
- Lucifer, hvisket hun.
Bildet av ham vokste, ble mer intenst.
- Du er min gud og jeg din slavinne, utbrøt hun og sto opp av sengen.
Så kastet hun seg ned og bøyde ansiktet mot gulvet. Sakte krøp hun
fremover for å gripe ham rundt anklene.
- Ta i mot din tjener! hvisket hun.
Den svartkledde skikkelsen rygget et skritt bakover.
- Ta meg! hvisket hun.
311