Untitled - Tomo Trading

henne. Hun ikke hadde kreftene til å bryte taket ringen hadde på Hulda
Rigorsdatter.
Gråvidda kunne få en ny herskerinne.
Hulda Rigorsdatter trakk inn i sitt eget sovekammer. Hun var kommet
til at hun helst ville ligge alene, da hennes tanker således kunne spinne
fritt.
Hun la seg på sengen og stirret i taket.
Mens hun lå, trakk nye og tunge skyer inn fra Gråvidda og la seg
over fjellene som grenset mot Ragnareid. Ringen hadde fått nok av et
tak på Hulda Rigorsdatter til at den kunne lette trykket.
Det at en brysom heks forsøkte å blande seg inn i det å vinne kontroll
over Hilda Rigorsdatter, var nytt, og ringen forsøkte å stenge henne
ute. Den måtte bygge op at fundamentet som ble brukt til å bygge et
presteskap som skulle tjene Odin, hadde vært for svakt.
Faldnirs guder hadde sviktet Hulda Rigorsdatter.
- Det finnes andre og mektigere guder, hvisket ringen.
Hulda Rigorsdatter var egentlig for nedkjørt til at hun kunne ta tak
den gamle kampen på nytt. Faldnir borte, og hun var forfulgt av knuste
drømmer.
- Hva med en ny og mektigere gud, hvisket ringen.
- Og hvilke guder skulle det være? spurte hun oppgitt, da hun hadde
egentlig tenkte igjennom samtlige kombinasjoner, uten å finne løsningen.
Ringen kjente at den hadde nådd inn til henne.
- En Gud som er din og din alene, svarte den raskt.
Nå forsvant en del av trettheten og hennes hjerte tok til å banke
fortere enn normalt. Hun hadde selv både bygget og begravet sine
forventninger, og nå våknet på nytt.
- Hvem er så denne guden?
- En ny og sterkere gud, hvisket ringen. - En som kan tilrive seg
Odins grep over Hel.
Ringens hersker hadde ikke bare sådd en tanke. Den hadde fått henne
til å gjøre den til sin egen.
- Å gjenvinne ungdommens kraft, Hulda, var budskapet.
- Finnes det noen som kan være så mektig? spurte hun seg selv.
- Har du hørt om guden Kvitekrist? spurte ringen.
Hulda Rigorsdatter kjente at hun ble kald. Skuffelsen var å lese over
hele ansiktet hennes.
309