Untitled - Tomo Trading
Untitled - Tomo Trading Untitled - Tomo Trading
For meg er det bare å vente, sa han. - ... til alt er dødt og begravet. - ... noe sånt, sa Kjartan Kongsvenn. - ... du Kjartan, du Kjartan, hvor du har rotet det til. - Ikke stort bedre enn deg, Rasmus, sa han og flirte lunt. - Da drar jeg. - Hvor? - Til Østvikyr, svarte Rasmus Rødskjegg. - Det er best slik, sa Kjartan Kongsvenn unnvikende samtidig som han kastet et lengselsfult blikk på Skar, den hvite hinsten som hadde båret Rasmus Rødskjegg inn og ut av Vesterlund. - ... hinsten? - Den er hennes. - Har du en annen? - Du skal få en hest, sa Kjartan, og ropte inn i festningen at de måtte få salet Tordenskrall. Samtidig rakte han ut hånden og tok tømmene fra Rasmus. Ikke lenge etter kom Grimm Varøye ut på hengebroen og leide på en hest. En mer ragget og kuet merr hadde Rasmus skjeldent sett. Den gikk med hodet bøyd og hadde et unnvikende blikk. - Om det noensinne hadde vært en hest som manglet livskraft, måtte det være denne, tenkte Rasmus Rødskjegg. Den hadde et flakkende blikk, virket redd for det minste. Det var akkurat som om den var flau over det å være i live. Grimm Varøye var også uten livskraft. Han var askegrå i ansiktet og gikk med hodet bøyd. Den ene gangen han løftet på hodet så Rasmus et glimt av gjenkjennelse i blikket hans. Så snudde han og gikk inn i festningen igjen. - Trodenskrall? spurte Rasmus Rødskjegg. - Den har tilhørt Jostein Hamrekors. Dette er hesten han brukte da han red hit med Zork. Han er jo ikke akkurat er den som er flinkest med dyr, sa Kjartan unnskyldende. - Eller mennesker, sa Rasmus Rødskjegg. Kjartan Kongsvenn kastet sin venn et lengselsfult blikk og nikket. - Da er det best at jeg drar, sa Rasmus. - Det er best slik. - Hva mener du? - Det siste hun vil se, er at du lever. 302
- Da der det best slik, sa Rasmus Rødskjegg og tok frem den andre av de to ringene og rakte den til Kjartan Kongsvenn. - En ring, sa Rasmus Rødskjegg. - Jeg ser det. - Du må alltid bære den. - Den er fin. - Den skal være båndet mellom oss, sa Rasmus Rødskjegg og holdt frem hånden for å vise at han bar dens makker. Kjartan Kongsvenn fikk et glimt av liv i øynene og nikket. Rasmus Rødskjegg kastet et blikk opp på utsiktståret og fikk så vidt øye på det ravnsvarte håret til Hulda Rigorsdatter idet hun smatt ned bak murene. På den avstanden klarte han til og med lese hatet som brant i øynene hennes. - Kom, Kjartan, la oss spassere litt. Ramus Rødskjegg snudde ryggen til. grep i armen til Kjartan Kongsvenn og begynte å leie ham bortover veien. Han gikk med bøyd hode, og snakket lavt. - Alt dette er inne i hodet, sa han. - Hva er inne i hodet? - Alt. Trolldom, trolske krefter, alt. - Hva mener du Rasmus? - Du så hvordan Zork angrep festningen, hvordan han trakk fra Hels ild og fikk den til å rødgløde. - Ja. - Deretter så du hvordan han trakk vinterens vinder ned fra Isengard, kledde den i blåis, og forsøkte å fryse meg ut. - Det så jeg også. - Da du, etterpå, overtok festningen, var det tegn til forkulling eller tinet vann? - Hva mener du? - Var treveket svidd, brent eller på en annen måte brent? - Nei. - Var planter, trær eller dyr frostskadet? - Nei. - Der ser du, sa Rasmus Rødskjegg. - Ser hva? - At alt er inne i hodet. Han fikk deg til å se noe du trodde ut så, men at det i realiteten var et synsbedrag. - ... mener du ...? 303
- Page 252 and 253: i hennes indre. Nei! Han skulle ikk
- Page 254 and 255: - Vi tilhører den nye ordenen, var
- Page 256 and 257: Gjennom den første natten både kl
- Page 258 and 259: Han lå like urørlig. - Er du død
- Page 260 and 261: - Av Alvekongen. Eldgjær så miste
- Page 262 and 263: Rigor Svarte holdt sverdet i begge
- Page 264 and 265: terfølger av Kong Reit, svarte Alv
- Page 266 and 267: Skjelene var svært flyktige, og ha
- Page 268 and 269: inn i et håret buskkratt. Den umis
- Page 270 and 271: kvinner. - Kom nærmere, hvisket Sv
- Page 272 and 273: tidligere hadde han opplevd en slik
- Page 274 and 275: Om det var en som hatet sin mann, v
- Page 276 and 277: Et dempet svar lød fra bak huset.
- Page 278 and 279: satte. - Død over Rasmus Rødskjeg
- Page 280 and 281: flate, landsbyer var plyndret, og d
- Page 282 and 283: Det var i grålysningen. Natten igj
- Page 284 and 285: Huldas Rigorsdatter sine øyne lyst
- Page 286 and 287: og han ség sammen og la seg ved Zo
- Page 288 and 289: Så, endelig, løftet Zork armbånd
- Page 290 and 291: måtte den sakke på farten. Rasmus
- Page 292 and 293: De var så forskjellige fra slik ha
- Page 294 and 295: akken. - Da er denne din!! sa Røds
- Page 296 and 297: under Vesterlund, og til det samme
- Page 298 and 299: - At du ikke kan skru tiden tilbake
- Page 300 and 301: 300 Kapittel 19 Kongsvenns banemann
- Page 304 and 305: - Ja, det er akkurat hva jeg mener.
- Page 306 and 307: - Dette er mitt, sa hun til seg sel
- Page 308 and 309: Hulda Rigorsdatter elsket å føle
- Page 310 and 311: - Han er en svak og pysete gud, fre
- Page 312 and 313: Hva hadde hun å gi? Hvordan skulle
- Page 314 and 315: 314 - Du skal få din slave! hveste
- Page 316 and 317: Jostein Hamrekors hadde mistet kont
- Page 318 and 319: Han hadde også lært av Rasmus Rø
- Page 320 and 321: Rasmus Rødskjegg fortvilte på Kja
- Page 322 and 323: Det var en flere ting som plaget ha
- Page 324 and 325: - Jeg var med barn da du dro, og he
- Page 326 and 327: Det var nesten som et spasmatisk an
- Page 328 and 329: Nå, uten ringen, og med at Thors a
- Page 330 and 331: Poenget, Rasmus Rødskjegg, er at d
- Page 332 and 333: Der og da bestemte han seg for at H
- Page 334 and 335: satte av en egen landingsplass i ut
- Page 336 and 337: gang å be alvene om hjelp. Han had
- Page 338 and 339: anet vei inn i de innerste deler av
- Page 340 and 341: - Å bære ansvaret, Rasmus. - Jeg
- Page 342: 342
- Da der det best slik, sa Rasmus Rødskjegg og tok frem den andre<br />
av de to ringene og rakte den til Kjartan Kongsvenn.<br />
- En ring, sa Rasmus Rødskjegg.<br />
- Jeg ser det.<br />
- Du må alltid bære den.<br />
- Den er fin.<br />
- Den skal være båndet mellom oss, sa Rasmus Rødskjegg og holdt<br />
frem hånden for å vise at han bar dens makker.<br />
Kjartan Kongsvenn fikk et glimt av liv i øynene og nikket.<br />
Rasmus Rødskjegg kastet et blikk opp på utsiktståret og fikk så<br />
vidt øye på det ravnsvarte håret til Hulda Rigorsdatter idet hun smatt<br />
ned bak murene. På den avstanden klarte han til og med lese hatet som<br />
brant i øynene hennes.<br />
- Kom, Kjartan, la oss spassere litt.<br />
Ramus Rødskjegg snudde ryggen til. grep i armen til Kjartan Kongsvenn<br />
og begynte å leie ham bortover veien. Han gikk med bøyd hode,<br />
og snakket lavt.<br />
- Alt dette er inne i hodet, sa han.<br />
- Hva er inne i hodet?<br />
- Alt. Trolldom, trolske krefter, alt.<br />
- Hva mener du Rasmus?<br />
- Du så hvordan Zork angrep festningen, hvordan han trakk fra Hels<br />
ild og fikk den til å rødgløde.<br />
- Ja.<br />
- Deretter så du hvordan han trakk vinterens vinder ned fra Isengard,<br />
kledde den i blåis, og forsøkte å fryse meg ut.<br />
- Det så jeg også.<br />
- Da du, etterpå, overtok festningen, var det tegn til forkulling eller<br />
tinet vann?<br />
- Hva mener du?<br />
- Var treveket svidd, brent eller på en annen måte brent?<br />
- Nei.<br />
- Var planter, trær eller dyr frostskadet?<br />
- Nei.<br />
- Der ser du, sa Rasmus Rødskjegg.<br />
- Ser hva?<br />
- At alt er inne i hodet. Han fikk deg til å se noe du trodde ut så, men<br />
at det i realiteten var et synsbedrag.<br />
- ... mener du ...?<br />
303
Change language