Untitled - Tomo Trading

akken.
- Da er denne din!! sa Rødskjegg.
Alvekongen stirret et øyeblikk på Rasmus Rødskjegg og så gikk
han bort til bylten og la et grep om sverdet. Han skulle til å trekke det
ut, men stanset.
- ... ikke rør den! sa Rasmus Rødskegg.
Alvekongen bråstanset og så rygget han ett par skritt tilbake.
- Er det ...?
- Ja, sa Rasmus Rødskjegg.
Alvekongen følte ondskapen som strømmet fra bylten, og tok atter
ett skritt tilbake.
- Zork!
- Ja, sa Rødskjegg.
- Du har ikke drept ham!
- Han lar seg ikke drepe.
Nå var det Alvekongens tur til å forstå hvorfor Rasmus Rødskjegg
hadde ført Zork til Vesterlund. Det var bare alvene som hadde makten
til å uskadeliggjøre Zork, og hindre at han noensinne fikk bevege seg
på jordens overflate igjen.
Zork visste det også.
Han forsøkte å røre på seg. Sverdet dirret svakt. En ond og dempet
latter lød fra bylten og rullet bortover skogbunnen inntil den oppløste
seg i det fjerne.
Alvekongen rygget atter et skritt tilbake:
- Den kan ikke bli i Vesterlund, sa han.
Rødskjegg følte hvordan oppgittheten ség innover ham, og gjengjeldet
avvisningen med et trett blikk.
- Min jobb er gjort, sa han og fikk hesten til å rygge noen skritt
tilbake.
Han maktet ikke mere.
Rasmus Rødskjegg var ikke bare trett, men han var totalt utmattet.
Han lei og anså seg selv som ferdig med alt som het trolldom, Ragnareid,
det å være konge og ville nå bare dra ut på det åpne hav, og å søke sin
lykke på nytt.
Sakte tok han av seg armbåndet.
Han løftet det over hodet, og hev det for at alvekongen skulle ta det.
Samtidig følte han hvordan et siste ansvar ble tatt fra ham.
Alvekongen så med redsel hvordan den blanke gjenstanden som
forlot Rødskjeggs hånd seilte opp i luften, hvirvlet rundt og rundt og
294