Untitled - Tomo Trading

De var så forskjellige fra slik han opplevde dem i drømmene sine.
De hadde spisse ører, små runde ansikter og grønt hår. Klærne var
også grønne og gikk i ett med løvverket.
Ikke rart at han ikke hadde oppdaget dem før.
Da alvene forsto at de var oppdaget brast også stillheten.
Store menneskedyr slapp aldri så langt som inn i denne delen av
Vesterlund.
Urskogen tillot det ikke.
De fleste av alvene hadde aldri sett et menneske før.
Småfolket var overalt. De hadde stemmer som sang mer enn snakket,
og ordene danset frem og tilbake mellom grener og løv.
- Hva er det for et dyr? spurte noen.
- Sikkert et menneskedyr, svarte en av alvene.
- Så merkelig han er!
- Stygg er han også.
- Se på den lange halen.
- Det er en hest, din tufs!
- En hva-for-noe?
En annen av alvene sperret opp øynene. Han hadde festet blikket
på håndleddet til Rasmus Rødskjegg.
- Se! ropte han.
- Hysj! sa en annen.
- Se, armbåndet!
- Armbåndet?
Det ble plutselig helt stille i den dype skogen. Det var så stille at
en såvidt kunne høre vinden. Den hadde trukket ned fra trekronene og
lagt seg rundt trestemmer og trakk bortover skogbunnen for å finne ut
hva det gjaldt.
- Armbåndet!
- Hvem kan det være?!
- En stor og mektig konge, sa en.
- En av Valhalls egne!
- En av gudene?!
Det var en tykk, liten alve som var den første som fikk øye på bylten
som hang over hesteryggen.
- Se på den! spurte han og pekte.
- Hva er det? spurte en annen.
Flere flyttet blikket fra arbåndet rundt Rødskjeggs håndledd og ned
på bylten.
292