Untitled - Tomo Trading

måtte den sakke på farten. Rasmus Rødskjegg var en inntrenger og
Vesterlund hadde reist sitt vern. Hingsten var ikke før kommet innenfor
skogens ytterkant enn at Vesterlund trakk seg sammen og at krattet
ble like tett som en mur. Mektige trær senket grenene og tornekrattet
blottla sylskarpe nåler. Skogen sperret ikke bare veien, men låste både
hest og rytter fast.
Den store hingsten forsøkte gang på gang å bryte gjennom, men
uten hell. Rasmus Rødskjegg grep om det korte sverdet for å bruke det
for å hugge vei, men innså fort at om det var én ting han ikke kunne
gjøre, var det akkurat det.
Dersom han rev den ut av bylten, ville Zork atter en gang få sin
frihet.
Med den erkjennelsen på plass grep Rasmus Rødskjegg fastere både
om bylten og om sverdet.
- Press på! ropte han inn i hingstens øre.
Rødskjegg fortsatte å kjøre hælene i flankene og hesten presset mot
krattet som sperret veien for den. Gang på gang forsøkte den å presse
seg frem, men krattet sto like steilt.
- Det må gi etter, tenkte Rødskjegg.
Skogen hadde sin egen trollkraft.
- Jeg må til Alvekongen! var det eneste Rødskjegg visste.
Skogen var av en annen oppfatning. Rasmus Rødskjegg visste at
skogen levde, og han holdt et spesielt øye til en stor gren som vaiet
over hodet på ham. Så, i det skogen trodde var et ubevoktet øyeblikk,
kom den digre grenen seilende ned mot hodet hans. Rasmus Rødskjegg
dukket og klarte å gripe tak i den. Grenen forsøkte å dra seg selv på
plass igjen, men Rasmus Rødskjegg holdt sitt grep.
Så rykket Rasmus Rødskjegg til med det han hadde av krefter. Det
knirket og knaket i greiner og stammer. Treet forsøkte å rette seg opp
igjen, løfte Rødskjegg av hesteryggen, men klarte det ikke. Hingsten
presset fremover.
Rasmus Rødskjegg rykket til for annen gang.
Med et kraftig brak løsnet hele grenen fra trestammen og braste ned
i tornekrattet. Slaget, da den traff bakken, slo som et ekko oppunder
trekronene.
Skogen ble stille.
Samtidig, med at han måtte strekke armene sine, hadde Rasmus
blottlagt den del av armen der armbåndet satt.
Om det var stille før, ble det stillere nå.
290