Untitled - Tomo Trading

porten. I en forrykende fart var han oppe på hengebroen og styrte rett
på Zork.
Sverdet falt.
Med all sin kraft kjørte Rasmus Rødskjegg sverdeggen ned over
den lamslåtte Zork, i Rigor Svartes skikkelse, som hadde løftet armene
opp foran ansiktet for å verne seg mot slaget. Sverdeggen skar hardt og
rent. Bladet gikk inn gjennom den ene armen, skilte hodet fra kroppen
og hode og arm var luftborn.
Mens den fremdeles var i luften klarte Rasmus Rødskjegg å nappe
til seg den avskårne armen. Han klarte også å rive av armbåndet og å
tre det innpå på sitt eget håndledd. Sverdet glødet som aldri før.
Rigor Svarte var endelig død, men ikke den svarte sjelen som levde
i kroppens indre var det ikke.
Rasmus Rødskjegg hadde innsett at det var armbåndet som ga Zork
hans kraft, og at sverdet han hadde fått av Gudleik Lokeson var det
eneste som kunne binde Zorks krefter.
Rasmus Rødskjegg rykket i tømmene og den hvite hingsten ble
hvirvlet rundt. Den galloperte tilbake og skrenset opp foran det hodeløse
legemet som lå midt på broen. Rødskjegg hoppet ned fra hesteryggen
og pakket de løse legemsdelene inn i den svarte prestekåpen så raskt
han kunne og brukte sverdet til å spidde det hele på plass. Han tok så
bylten og klatret opp på hesteryggen igjen.
- Til Vesterlund! ropte han inn i øret på Skar.
Skar adlød. Den satte hovene i bakken, peilet seg inn mot skogbeltet
i den ene enden av slettelandet og tordnet mot det.
Presteskaren som så at deres leder ble hodekappet rett foran øynene
deres, falt nesegrus for å tilbe sin nye herre.
- Bli liggende! skrek Rødskjegg idet han fór forbi.
De av presteskaren som var sterkest i sin tro våget ikke å reise seg.
De som var svakere tok av seg sine prestekapper, kastet dem i bakken,
og gikk tilbake til sine åkre, bygder og til kvinnene de hadde forlatt.
Hele veien mens Rasmus Rødskjegg red mot Vesterlund rykket det
og sparket inne i bylten. Zork følte hvordan sitt presteskap gikk i oppløsning
og var det ett sted han ikke ønsket seg, var det i Vesterlund.
Det hjalp imidlertid så lite. Sverdet hadde ikke bare spiddet den
svarte sjelen hans, men den hadde også naglet ham til Rigor Svartes
legeme.
Skar galloperte helt frem til utkanten av den dype urskogen, men der
289