Untitled - Tomo Trading
Untitled - Tomo Trading Untitled - Tomo Trading
og han ség sammen og la seg ved Zorks føtter. Han var dødelig såret, men ikke død. Deretter begynte folkene som var i festningen å strømme over hengebroen. I forvirringen hev Kjartan Kongsvenn seg på hesteryggen, og stormet ut. Rasmus Rødskjegg satt der han satt, på hesteryggen, uten å trekke en mime. Zork var blitt så overrumplet at han ikke reagerte før den siste av de som bodde innenfor murens vegger hadde strømmet over broen og var ute på slettelandet. Heller ikke presteskaren reagerte, da de var omgitt av ubevepnede og forsvarsløse bønder. Man dreper ikke kvinner, barn og forsvarsløse bønder. Så ble portene inn til festningen smelt igjen og hengebroen begynte å løfte seg. - Til angrep! ropte Zork, men det var for sent. Vollgraven var for dyp. Zork kastet ett blikk på Jostein Harmekors, lurte på om han skulle ta mannens sjel, men følte at den hadde for lite substans, og at det ikke var noe kraft å hente. Derfor tillot han Jostein Hamrekors å krype bort, for å redde sitt eget liv. Det var viktigere å konsentrere seg om det å innta festningen. - Du skal svi for dette, Rasmus Rødskjegg! ropte Zork. Han tok av seg armbåndet og la det ved sine føtter. Rasmus Rødskjegg forsto at det nå ville handle om trollkraft, og for å beskytte seg gikk han bort fra porten og dypere inn i festningen. For å rømme kunne han bruke tunnelen under vollgraven, men valgte å bli. Han hadde også en hest å ta vare på. Dessuten, om Zork brukte av sin trollkraft ville han sikkert svekkes, og det ville gi Rasmus Rødskjegg en mulighet. Han valgte å holde stand. Bare det korte lille sverdet kunne redde ham nå. Zork hadde full kontroll med kraften som var vevd inn i armbåndet. Armbåndet stammet fra alvenes rike, og at Zork var av alvisk ætt. Nå aktet han å bruke det. Blant egenskapene armbåndet hadde, var at det evnet å trekke på kraftene som var låst i Hels rike, å samle dem og å føre den opp til jordens overflate. Zork konsentrerte seg om å frembringe kraften. 286
Han kunne alt som var av ord, vendinger og trylleord. Nå kalte han på kraften. Han sang det ene settet med trylleord etter den andre, og sakte men sikkert begynte Hels indre å sive opp til jordens overflate. Zork økte takten i strømmen av trylleord og de lød til slutt som en grøtet messesang lød over Ragnareid. Armbåndet begynte å gløde. Det var varme fra jordens indre som strømmet til, ble tappet og som la seg oppunder Ragnareid. Den fant veien opp gjennom underjordiske ganger, inn gjennom sprekker og videre opp. Sakte spredte varmen seg fra armbåndet og ut i jorden rundt festningen, for så å trekke videre inn i festningemurene. Varmen ble til slutt så intens at presteskaren måtte trekke unna. Zork, med armbåndet ved sine føtter, ble stående som i en trance. Også Rasmus Rødskjegg kjente hvordan varmen trakk inn i festningen, fikk steinene til å bli varme. Han trakk lenger og lenger bort fra ytterveggene, og gikk til slutt inn i tronsalen, der var det kjøligere. Han leide hingsten Skar inn etter seg. - Hvor sterk var trollkraften, hvor lenge ville den vare? var de to tingene Rasmus Rødskjegg nå lurte på. Rødskjegg innnså fort at det, i all sannsynlighet, ville bli et spørsmål om utholdenhet. - Kom, sa Rasmus Rødskjegg til Skar, og trakk lengre og lengre inn i festningen. - Gi meg styrke! hvisket Rødskjegg. Skar var begynt å bli urolig. Den snøftet og hvinte ettersom varmen ble mer intens. Den gravde i steingulvet med den ene hoven, og forsøkte å komme seg ut. Varmen bare økte. - Rolig, sa Rasmus Rødskjegg og gikk tett inntil hesten og strøk den over neseborene. Hingsten roet seg. Nå tvang bølger av varm luft dem videre ned og helt inn i de dypeste fangehullene. Utenfor festningsmurene sto Zork. Bølger av dampende svovel sivet nå opp til overflaten og en mørkegul sky innhyllet ham slik at han knapt var synlig. Et ondskapsfult smil krøp inn i munnvikene hans og forakten han følte for alt og alle lyste opp yppersteprestens ansikt. Festningsmurene var begynt å gløde. I to døgn sto Zork med armbåndet ved sine føtter. 287
- Page 236 and 237: slo den som et ekko som ga gjenklan
- Page 238 and 239: Kjartan rev seg løs fra grepet Ras
- Page 240 and 241: - Gi deg nå ... - Du lyver. - Det
- Page 242 and 243: - Akkurat hva jeg har tenkt å gjø
- Page 244 and 245: Det at Rasmus Rødskjegg var villig
- Page 246 and 247: Hulda følte hvorden den dyriske ti
- Page 248 and 249: hadde hun ikke følt at det var und
- Page 250 and 251: Rasmus Rødskjegg hadde ikke mye t
- Page 252 and 253: i hennes indre. Nei! Han skulle ikk
- Page 254 and 255: - Vi tilhører den nye ordenen, var
- Page 256 and 257: Gjennom den første natten både kl
- Page 258 and 259: Han lå like urørlig. - Er du død
- Page 260 and 261: - Av Alvekongen. Eldgjær så miste
- Page 262 and 263: Rigor Svarte holdt sverdet i begge
- Page 264 and 265: terfølger av Kong Reit, svarte Alv
- Page 266 and 267: Skjelene var svært flyktige, og ha
- Page 268 and 269: inn i et håret buskkratt. Den umis
- Page 270 and 271: kvinner. - Kom nærmere, hvisket Sv
- Page 272 and 273: tidligere hadde han opplevd en slik
- Page 274 and 275: Om det var en som hatet sin mann, v
- Page 276 and 277: Et dempet svar lød fra bak huset.
- Page 278 and 279: satte. - Død over Rasmus Rødskjeg
- Page 280 and 281: flate, landsbyer var plyndret, og d
- Page 282 and 283: Det var i grålysningen. Natten igj
- Page 284 and 285: Huldas Rigorsdatter sine øyne lyst
- Page 288 and 289: Så, endelig, løftet Zork armbånd
- Page 290 and 291: måtte den sakke på farten. Rasmus
- Page 292 and 293: De var så forskjellige fra slik ha
- Page 294 and 295: akken. - Da er denne din!! sa Røds
- Page 296 and 297: under Vesterlund, og til det samme
- Page 298 and 299: - At du ikke kan skru tiden tilbake
- Page 300 and 301: 300 Kapittel 19 Kongsvenns banemann
- Page 302 and 303: For meg er det bare å vente, sa ha
- Page 304 and 305: - Ja, det er akkurat hva jeg mener.
- Page 306 and 307: - Dette er mitt, sa hun til seg sel
- Page 308 and 309: Hulda Rigorsdatter elsket å føle
- Page 310 and 311: - Han er en svak og pysete gud, fre
- Page 312 and 313: Hva hadde hun å gi? Hvordan skulle
- Page 314 and 315: 314 - Du skal få din slave! hveste
- Page 316 and 317: Jostein Hamrekors hadde mistet kont
- Page 318 and 319: Han hadde også lært av Rasmus Rø
- Page 320 and 321: Rasmus Rødskjegg fortvilte på Kja
- Page 322 and 323: Det var en flere ting som plaget ha
- Page 324 and 325: - Jeg var med barn da du dro, og he
- Page 326 and 327: Det var nesten som et spasmatisk an
- Page 328 and 329: Nå, uten ringen, og med at Thors a
- Page 330 and 331: Poenget, Rasmus Rødskjegg, er at d
- Page 332 and 333: Der og da bestemte han seg for at H
- Page 334 and 335: satte av en egen landingsplass i ut
Han kunne alt som var av ord, vendinger og trylleord. Nå kalte han<br />
på kraften. Han sang det ene settet med trylleord etter den andre, og<br />
sakte men sikkert begynte Hels indre å sive opp til jordens overflate.<br />
Zork økte takten i strømmen av trylleord og de lød til slutt som<br />
en grøtet messesang lød over Ragnareid. Armbåndet begynte å gløde.<br />
Det var varme fra jordens indre som strømmet til, ble tappet og som la<br />
seg oppunder Ragnareid. Den fant veien opp gjennom underjordiske<br />
ganger, inn gjennom sprekker og videre opp. Sakte spredte varmen seg<br />
fra armbåndet og ut i jorden rundt festningen, for så å trekke videre inn<br />
i festningemurene. Varmen ble til slutt så intens at presteskaren måtte<br />
trekke unna.<br />
Zork, med armbåndet ved sine føtter, ble stående som i en trance.<br />
Også Rasmus Rødskjegg kjente hvordan varmen trakk inn i festningen,<br />
fikk steinene til å bli varme. Han trakk lenger og lenger bort fra<br />
ytterveggene, og gikk til slutt inn i tronsalen, der var det kjøligere.<br />
Han leide hingsten Skar inn etter seg.<br />
- Hvor sterk var trollkraften, hvor lenge ville den vare? var de to<br />
tingene Rasmus Rødskjegg nå lurte på.<br />
Rødskjegg innnså fort at det, i all sannsynlighet, ville bli et spørsmål<br />
om utholdenhet.<br />
- Kom, sa Rasmus Rødskjegg til Skar, og trakk lengre og lengre inn<br />
i festningen.<br />
- Gi meg styrke! hvisket Rødskjegg.<br />
Skar var begynt å bli urolig. Den snøftet og hvinte ettersom varmen<br />
ble mer intens. Den gravde i steingulvet med den ene hoven, og forsøkte<br />
å komme seg ut.<br />
Varmen bare økte.<br />
- Rolig, sa Rasmus Rødskjegg og gikk tett inntil hesten og strøk den<br />
over neseborene.<br />
Hingsten roet seg.<br />
Nå tvang bølger av varm luft dem videre ned og helt inn i de dypeste<br />
fangehullene.<br />
Utenfor festningsmurene sto Zork. Bølger av dampende svovel sivet<br />
nå opp til overflaten og en mørkegul sky innhyllet ham slik at han knapt<br />
var synlig.<br />
Et ondskapsfult smil krøp inn i munnvikene hans og forakten han<br />
følte for alt og alle lyste opp yppersteprestens ansikt.<br />
Festningsmurene var begynt å gløde.<br />
I to døgn sto Zork med armbåndet ved sine føtter.<br />
287
Change language