Untitled - Tomo Trading

og han ség sammen og la seg ved Zorks føtter.
Han var dødelig såret, men ikke død.
Deretter begynte folkene som var i festningen å strømme over hengebroen.
I forvirringen hev Kjartan Kongsvenn seg på hesteryggen, og
stormet ut.
Rasmus Rødskjegg satt der han satt, på hesteryggen, uten å trekke
en mime.
Zork var blitt så overrumplet at han ikke reagerte før den siste av de
som bodde innenfor murens vegger hadde strømmet over broen og var
ute på slettelandet. Heller ikke presteskaren reagerte, da de var omgitt
av ubevepnede og forsvarsløse bønder.
Man dreper ikke kvinner, barn og forsvarsløse bønder.
Så ble portene inn til festningen smelt igjen og hengebroen begynte
å løfte seg.
- Til angrep! ropte Zork, men det var for sent. Vollgraven var for
dyp.
Zork kastet ett blikk på Jostein Harmekors, lurte på om han skulle
ta mannens sjel, men følte at den hadde for lite substans, og at det ikke
var noe kraft å hente. Derfor tillot han Jostein Hamrekors å krype bort,
for å redde sitt eget liv.
Det var viktigere å konsentrere seg om det å innta festningen.
- Du skal svi for dette, Rasmus Rødskjegg! ropte Zork.
Han tok av seg armbåndet og la det ved sine føtter.
Rasmus Rødskjegg forsto at det nå ville handle om trollkraft, og
for å beskytte seg gikk han bort fra porten og dypere inn i festningen.
For å rømme kunne han bruke tunnelen under vollgraven, men valgte
å bli. Han hadde også en hest å ta vare på.
Dessuten, om Zork brukte av sin trollkraft ville han sikkert svekkes,
og det ville gi Rasmus Rødskjegg en mulighet.
Han valgte å holde stand.
Bare det korte lille sverdet kunne redde ham nå.
Zork hadde full kontroll med kraften som var vevd inn i armbåndet.
Armbåndet stammet fra alvenes rike, og at Zork var av alvisk ætt.
Nå aktet han å bruke det.
Blant egenskapene armbåndet hadde, var at det evnet å trekke på
kraftene som var låst i Hels rike, å samle dem og å føre den opp til
jordens overflate.
Zork konsentrerte seg om å frembringe kraften.
286