Untitled - Tomo Trading

Huldas Rigorsdatter sine øyne lyste opp.
Rasmus Rødskjegg brant av utålmodighet.
- Dere må ut, og det med det samme. Dere må ri, og rømme for livet,
avbrøt han.
- Jeg blir, og jeg skal regjere ved hans side, sa Hulda Rigorsdatter.
Rasmus så på henne.
- Dere må ri til Østvikyr og bli der inntil dette er over! kommanderte
han.
Rasmus Rødskjegg hadde ikke noe valg. Han kastet et blikk på
Kongsvenn, tok et skritt frem og slo til Hulda Rigorsdatter slik at hun
falt om i svime. Like elegant grep han henne i fallet, innen hun traff
gulvet.
- Hjelp meg, Kjartan.
Han fant frem et tau og surret henne på hender og føtter.
Deretter løftet han henne som om hun var en livløs sekk.
- Ta henne, Kjartan!
Først nå reagerte Kjartan Kongsvenn, ved å rekke frem armene og
tok imot den svimeslåtte kvinnen.
- Nå, forsvinn! kommanderte han.
- Jeg kan ikke bare ri ut gjennom det mylder av krigsmenn og tro
at jeg vil komme fra det med livet i behold, sa han.
- Jeg kommer til å ri ut, skape en avledning, og du må følge straks
etter, sa Rasmus Rødskjegg.
- Og du tror at du vil komme fra dette med livet i behold?
- Det er to liv jeg må ta, og det ene tilhører Zork.
- Og det andre?
- Jostein Hamrekors.
- Og da ...?
- Da regner jeg med at presteskaren vil gå i oppløsning av seg selv,
at du så kan flytte tilbake til Ragnareid og at vårt rike blir trygt.
- Du klarer dem ikke begge.
- Så hjelp meg.
Kjartan Kongsvenn hadde allerede dannet seg et bilde over hvilke
muligheter de hadde.
Han hadde en plan.
Han gikk tett inntil sin venn, bøyde hodet og hvisket ham i øret.
Rasmus Rødskjegg lyttet, nikket, la seg inntil Kjartan Kongsvenn
sitt øre og hvisket tilbake.
- Det kan virke, sa Kjartan Kongsvenn.
284